Foreldre skal skilles, jeg vil være mest med pappa. Hva kan jeg gjøre?

Hei!

Det er helt vanlig at man har en ulik relasjon til hver forelder, og at man kjenner seg mer nære den ene eller andre forelderen i perioder. Akkurat nå høres ut som at det er vanskelig mellom deg og mamma? Jeg håper det er ting dere kan klare å ordne opp i. Uansett er det helt OK at du kjenner at du vil bo mest hos pappa nå som foreldrene dine skiller seg. Når jeg leser det du skriver tenker jeg at du har gode grunner til å ville det, det høres ut som dere har et veldig godt og nært forhold.

Du spør hvilke krav du kan komme med, og hva du kan gjøre for å få bo mest hos pappa. Her er mine innspill til det spørsmålet:

• Du skal få kunne si din mening og foreldrene dine har plikt til å lytte til deg før det tas en avgjørelse om samvær. Barneloven gir deg rett til å være med å velge hvor mye du vil bo hos hver forelder. Loven sier at fra du har fylt 12 år, skal det legges stor vekt på hva du vil og hva du mener når det gjelder samvær. Og nå er du 14 år. Da er dine meninger særlig viktige før noe bestemmes! Dette må mamma ta hensyn til, selv om hun er sint på pappa.
• Det er ingen regel som sier at man må bo 50/50, man kan fint bo mest hos en forelder. Du kan med andre ord velge å bo fast hos pappa i hverdagen, og heller ha helger og dager innimellom hos mamma. I tillegg kan du tilpasse samvær i ferier og omkring andre aktiviteter.
• Du skriver at du tror mamma kommer til å lage problemer om du sier du vil bo mest hos pappa. Kanskje er det fordi hun gjerne vil ha deg boende hos seg like mye hun og? Selv om du og mamma krangler og blir sinte på hverandre så er jeg sikker på at hun er veldig glad i deg og vil ha deg nære. Kanskje mamma sier de tingene hun sier om pappa i frykt for å miste kontakt med deg? Mamma har rett til å bli lei seg om du sier du vil bo mest hos pappa. Men hun er voksen og det er hun og pappa som voksne, som valgte å skille seg. Som voksen må man også håndtere sine egne følelser. Om mamma sier at hun syns det er leit - eller blir sint for at du vil bo mest hos pappa, så kan det jo være en måte å vise deg at hun bryr seg om deg på, også.
• Det kan være ganske rart for foreldre at barna blir store og får egne tanker om relasjonen de har til foreldrene sine. Men husk at det er fint å være ærlig, det kan faktisk hjelpe så relasjonen blir bedre. Du har lov til å fortelle at du syns det blir dumt mellom deg og mamma om dagen. Kanskje kan du si til henne at du savner at dere har det mer hyggelig sammen? Du kan spørre hva hun liker å gjøre sammen med deg og dere kan snakke om hvordan dere kan være sammen fremover for å ha det greit.
• Noen ganger kan det være godt å minne seg selv på at det ikke er barnet sin skyld at foreldrene skilles, eller at de ikke er så gode venner om dagen. Selv om mamma og pappa er sinte på hverandre eller kritiserer hverandre, så trenger ikke du mene det samme om dem som det de gjør om hverandre. Du bør skjermes fra de voksne sin krangling og kritikk. Mamma og pappa er fortsatt dine foreldre sammen, selv om de velger å ikke leve som kjærester lenger.
• Hvis dere ikke blir enige om samvær så kan dere få hjelp ved familievernkontoret der dere bor. Du kan faktisk ringe dit helt selv som ungdom også, og snakke med dem alene først. Etter hvert kan foreldrene dine inviteres med til en felles samtale. De som jobber ved familievernkontor møter foreldre som skal skilles og hjelper dem å lage en samværsplan.

Jeg har også funnet frem noen artikler som ligger under her. De handler om det å ha foreldre som krangler, det å ha to hjem og det å snakke med foreldre om vanskelige ting. De bør du lese før du prater med foreldrene dine. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no