Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med foreldrene mine lenger.

Jente, 20

Hei, jeg lurer på en ting som relaterer til mine foreldre. Jeg har akkurat begjynt å gå til psykolog der jeg har fått veldig mye innsikt i meg selv og foreldrene mine, som jeg ikke hadde før. Jeg har funnet ut at foreldrene mine er emosjonelt ustabile og er ikke kapable til å kontrollere følelsene sine eller hvordan de agerer. Til nå så har de fått meg til å føle at det er jeg som er problemet, men psykologen min har strengt sakt at det ikke er mitt ansvar å ta vare på foreldrene mine. Jeg har endelig begjynt å ikke reagere tilbake til dem og føler at jeg er mye roligere. Problemet er at dette gjør de mer sure. Den verste er faren min. Han tar tingene mine og kaster dem rundt i huset. Forrige uke tok han hode telefonene mine som koster flere tusen. Jeg har prøvd å fortelle dem at de trenger hjelp fra en psykolog, men da blir de bare mer sur. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger. Jeg har prøvd alt. Jeg er 20 år og bor delvis et annet sted, men har sykdom der jeg må komme hjem hver uke

Svar

Hei du

Så fint at du har fått hjelp av en psykolog til å forstå at problemene ikke handler om deg, men ligger hos dine foreldre. Det er godt å høre at du er roligere og ikke reagerer på samme måte som før. Samtidig er nok dette uvant for dine foreldre. De er vant til at du i stor grad responderer og regulerer deres følelser. Når du ikke gjør dette som før, så kommer de vanskelige følelsene til uttrykk på andre måter, slik som du beskriver med din far. Det er hans ansvar, ikke ditt.

Slik jeg forstår det, så har du to muligheter. Det ene er å jobbe for at dine foreldre skal forstå deg og ta ansvar for sin egen væremåte. De kan kanskje være med til psykologen din eller dere kan bestille en time sammen på nærmeste familievernkontor for å få hjelp til å snakke og forstå hverandre bedre? Du kan også skrive et brev til dem om hvordan du har det når du er hjemme og hvordan du skulle ønske det var.

Hvis ikke dette nytter, så høres det ut som om du trenger å beskytte deg fra det som skjer hjemme. Du skriver at du må komme hjem hver uke pga din sykdom. Finnes det andre muligheter? Du skriver at du har forsøkt alt, da høres det for meg ut som om det riktige og viktige nå er å sette noen grenser for det du opplever hjemme. Det behøver kanskje ikke å være sånn for bestandig, men du har nå gjort en viktig jobb for å forstå deg selv og plassere ansvaret der det hører hjemme. Mitt råd er at du snakker med psykologen din om hvordan du best kan sette disse grensene og at du forsøker å finne en løsning så du slipper å være så ofte hjemme.

Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten i samarbeid med ung.no

Besvart: 5.11.2025