Vil ikke til pappa, det er ubehagelig å være med han. Hvordan fikse det?

Hei.

Det er forståelig at du ikke vil bo så mye hos pappa lenger, når han ikke har vært tilstede for deg slik du trenger han. "...du kjenner han ikke", skriver du. og "..det var som at han ikke var der selv om han var der". Jeg forstår hva du mener i disse setningene! Det er ikke godt å bo alene med en forelder man ikke har noe særlig kontakt med. Og i tillegg kanskje opplever som utrygg?

Vi kan tenke på det som at barn trenger fra voksne:

- praktisk omsorg (mat, klær, leksehjelp, kjøres hit og dit) og

- emosjonell omsorg (samtaler, forståelse, hjelp til å håndtere følelser, klemmer, trøst).

Begge disse tingene er omsorg og begge tingene må være tilstede for at man skal ha det bra sammen i en familie. Det kan være at den emosjonelle omsorgen fra pappa i noe grad har manglet og da er det ikke rart at det kan føles ubehagelig for deg å være sammen med han nå.

Det kan være mange grunner til at voksne ikke klarer å gi nok emosjonell omsorg. Det er aldri barna sin skyld. Ofte handler det om at de ikke har det helt bra med sine egne emosjoner (følelser). Det kan være stress på jobben, stress etter skilsmissen, eller kanskje noe med økonomien? Jeg vet ikke hva det kan være for din pappa men du kan jo undersøke litt. Kanskje mamma vet noe?

Uansett, er det viktig at du får sagt ifra om hva du selv ønsker når det gjelder din bosituasjon fremover. Du har rett til å bli hørt når det gjelder hvor mye du vil bo hos hver forelder. Les mer her om dine rettigheter.

Hvis det ikke føles komfortabelt for deg å bo hos pappa på samme måte som før, så skal de voksne ta hensyn til dine ønsker før de bestemmer videre samværsavtale. Selv om du tidligere har vært annenhver helg og hver onsdag, så må du ikke fortsette på samme måte.

Du har lov å si at du vil bo mer hos mamma. Jeg mener at mamma må hjelpe deg med å si ifra til pappa, jeg tenker det blir for vanskelig for deg å ha det ansvaret selv når kontakten mellom deg og han ikke er så god.

Du kan godt vise mamma svaret mitt her til deg og så kan dere snakke litt ut ifra det. Hvis ikke mamma vil eller klarer å snakke med pappa eller det ikke uansett hjelper, så anbefaler jeg deg å heller ta kontakt med helsesykepleier på skolen din og be om hjelp derfra til å finne en måte å snakke med mamma, og deretter pappa, om dette.

En annen ting du kan gjøre istedenfor helsesykepleier er å ringe til et familievernkontor og be om hjelp. De som jobber der er erfarne med å snakke med barn/unge i familier som har opplevd skilsmisse og som trenger støtte for å lage en god samværsordning.

Du trenger hjelp fra andre voksne til å rydde opp i dette, og du skal slippe å si ifra selv til pappa hvis det ikke føles komfortabelt.

Videre, kan det jo hende at dere skal jobbe litt for å få til en bedring mellom deg og pappa. Hvis han forstår at du ønsker en annen type kontakt med han (mer emosjonell omsorg) så kan jo ting bli bedre fremover om han jobber for det? Det er også en ting man kan få hjelp til på et familievernkontor.

Jeg håper dette ga deg noen tips du kan bruke. Det er fint at du setter grenser for deg selv og sier ifra når du ikke har det bra med å bo sånn du bor nå. Jeg håper foreldrene dine vil høre mer på deg fremover og at du finner en måte å bo hos dem på som funker for DEG. Lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no