Jente 14: vanskelig med skilte foreldre

Hei!

Det er ikke alltid lett å ha skilte foreldre! Når jeg leser det du skriver tenker jeg at du setter ord på problemer som mange ungdommer som lever i to hjem kan kjenne seg igjen i.

Særlig blir jeg opptatt av det du skriver om den følelsen man kan få, av å synes synd på den forelderen man til enhver tid ikke bor hos. Det er lett å få dårlig samvittighet eller kjenne at man heller burde vært hos den andre forelderen. Det er rett og slett umulig å føle at man strekker til, for man kan jo ikke dele seg i to. Har du kjent det sånn?

I så fall vil jeg si til deg at det er en helt normal reaksjon, på en vanskelig situasjon. En situasjon du er satt i fordi foreldrene dine skilte seg, og det er ikke din skyld! Og den kan ikke løses ved å fortsette å synes synd på foreldre, den kan bare løses ved å akseptere at situasjonen er som den er og ved å stole på at foreldrene dine klarer å ta godt vare på seg selv.

For det er jo voksne som må ta ansvar for at barna har det bra etter en skilsmisse. De må sørge for at barna fortsetter å få være barn og drive med egne ting. Voksne må også ta ansvar for sine egne følelser. De fleste voksne klarer dette ganske godt, jeg vet ikke hvordan det er med dine foreldre?

Jeg håper at du får til å snakke med dem om alt du føler på. Eller, i alle fall snakke med den av foreldrene dine du føler deg tryggest på (kanskje er det mamma akkurat nå?).

Fortell det samme som du har skrevet om her: Både det at det vil bli rart å feire to julaftener, og det at du syns det kan bli for mye krangling hos pappa. Foreldrene dine må få vite om hvordan du har det, for bare da kan de få til endringer. Foreldrene dine bør hjelpe deg med å finne gode løsninger, og gi deg støtte. Kanskje finnes det ting dere kan gjøre for at jula skal bli så bra som mulig for deg, selv om det blir uvant og rart denne gangen? Tenk etter om det er noe som er viktig for deg (mat, leker, tradisjoner) som vil gjøre jula bedre. Fortell om det!

Tenk også etter om det er noe du tror kunne hjulpet når det gjelder pappa og det at det blir så vanskelig å snakke med han. Fortell om det og! Kanskje du kan invitere pappa med på en aktivitet utenfor huset, bare dere to, der dere gjør noe hyggelig sammen? Da er det lettere å kommunisere bra etter at man har hatt en fin stund med en felles aktivitet, for da kommer man på at man liker hverandre, tross alt.

Hvis du fortsetter å kjenne deg lei deg eller det fortsetter å være vanskelig hos pappa, og du vil sjekke ut mulighetene for å bo mest hos mamma, så husk at du også kan kontakte noen voksne som jobber med slike ting. Det kan være en familieterapeut på et familievernkontor eller helsesykepleier på skolen din og snakke med han/henne. De som jobber med ungdommer og familiene deres har taushetsplikt og kan hjelpe deg å snakke om hvordan DU har det, og vil se det fra ditt perspektiv. De kan også invitere foreldrene dine til en felles samtale, der der ser sammen på hvordan dere best kan løse bo-situasjonen fremover.

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Skriv gjerne til oss igjen.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no