Hva kan jeg gjøre når pappa kjefter, og jeg sliter med å være med ham?

Hei,
aller først; det er tøft i seg selv at foreldre skiller seg, og jeg leser mellom linjene at mamma og pappa ikke helt klarer å finne ut av ting.
For det andre; pappa'n din, sånn du beskriver ham er ikke bare grei.

Jeg tror du har det litt tøft, for hvis jeg forstår deg rett er det f eks vanskelig å være deg i lag med andre - og det synes kanskje pappa er litt vanskelig. Eller tilogmed flaut?

Han får riktignok ikke lov til å si som han gjør - du fortjener bedre, og særlig foreldre plikter å vise sine barn omsorg og kjærlighet. Det burde komme helt naturlig for dem.

Uansett hva du sliter med burde både pappa og mamma være der for deg, oppmuntre deg, og hjelpe og styrke deg, så du kan løfte blikket og møte fremtiden på en god måte. Sånn som det er nå blir du gjort veldig liten.

Jeg må gjette, men kanskje du ikke forteller hele historien om pappa; for kanskje ER han veldig glad i deg uten at han klarer å vise deg det. Jeg vet ikke hvorfor han er sånn, men jeg skulle ønske pappa kunne få hjelp til å være den pappa'n du fortjener å ha.

At dine foreldre valgte å gå fra hverandre har INGENTING med deg å gjøre - vit det!
At pappa kjefter har kanskje heller ikke så mye med deg å gjøre.
At mamma og pappa ikke klarer å samarbeide er ikke ditt ansvar, men det har blitt ditt problem. Et problem du ikke skulle hatt.

Jeg vet ikke hvor lenge det er siden de skilte seg, men noen foreldre sliter etter et brudd, og er ikke helt seg selv. Dette er ikke uvanlig, men det blir ikke mer behagelig av den grunn - det er derfor Familievernkontoret finnes; de er gode på å mekle mellom foreldre, og de er gode på å hjelpe dem å "se" sine barn, de er gode på å hjelpe foreldre med å legge egne "kamper" tilside for sine barns skyld.

Du kan ta en prat med mamma, og foreslå at dere kan få hjelp der - og kanskje dere alle tre kan møte, og få hjelp av en såkalt nøytral tredjeperson (en som ikke tar parti med hverken mamma, pappa eller deg). Familievernkontoret er gode på å se alle sider, og din stemme blir veldig viktig. Det du forteller Ung.no bør du også være ærlig om i et møte, for det blir vanskelig for pappa å forandre seg om han ikke skjønner hvordan det er å være deg, og hvordan du opplever kommentarene hans.

Du forteller at pappa henger seg opp i både spising, din uvilje til å være sammen med andre, og du tror han tenker at det du sier kan være tilløp til krangling. For meg virker det som om du faktisk har noen utfordringer. Hvis det handler om både mat, noe som ligner på sosial angst, samt måten du snakker på, så kanskje pappa ikke helt vet hvordan han skal være lur i møte med det du strever med. Kanskje alt du oppfatter er "vrangsida" hans. Kanskje han egentlig ønsker å vise deg noe annet. Men igjen, kanskje han ikke får til å vise det han egentlig vil.

Jeg håper du og pappa kan få en god prat - gjerne "styrt" av Familievernkontoret. Også håper jeg at pappa og mamma kan bli enige om hvordan de bedre kan være foreldre for deg på en god måte. Du er viktig for dem begge, og ingen av dem ønsker å såre deg - likevel skjer det.

Det kan også være at det kunne vært godt for deg å forberede deg litt - og du kan følge opp det du nå har gjort med å ta kontakt med noen du kan drøfte litt med. Jeg kjenner at det kunne vært godt å stille noen spørsmål, fått en dialog, og få enda bedre forståelse for hvordan du det :)

Med vennlig hilsen

Børre

Alarmtelefonen for barn og unge || 116111