Vil ikke bo hos pappa men føler jeg må for å beskytte søsken. Hva gjør jeg?

Jente, 19

Hei, jeg har vansker med familien og vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Jeg er 19 år, og storesøster til søsken 10 år yngre enn meg. Foreldrene våres skilte seg for 1,5 år siden og det har gått ganske greit. Det begynner heller å bli vanskeligere nå. Vi er hos pappa annenhver uke og jeg har merket i noen måneder nå at jeg alltid gruer meg til mamma sin uke er er over, og gleder meg til hennes uke starter igjen. Og jeg har ingen venner med skilte foreldre så jeg føler at det er ingen som kommer til å skjønner det, og jeg skammer meg fordi jeg liker en forelder mer enn den andre. Jeg vet at jeg har rett til å bo hos hvilken forelder jeg vil, men jeg har et utrolig nært bånd med søsknene mine. Jeg er mammaen til han yngste i pappas uker. Og de barna må bo hos begge foreldrene. Pappa er streng og barnslig og jeg føler at jeg forlater søskene mine om jeg flytter. Og at de kommer til å ha det vanskelig fordi ingen beskytter dem. Vet ikke hva jeg skal gjøre

Hei!

Når jeg leser dine ord forstår jeg godt at dette er vanskelig. Du prøver både å ta vare på deg selv og småsøsknene dine samtidig. Det er ikke rart om det er slitsomt.

Det første jeg vil si til deg, er at det er helt lov å kjenne på at man liker seg bedre hos den ene forelderen enn den andre. Etter en skilsmisse er det vanlig å ha forskjellige følelser for foreldrene og for hele situasjonen. Det at du nå trives bedre hos mamma handler sikkert om mange ulike ting? Og det at du føler det slik, betyr ikke at du svikter pappa eller er mindre glad i han.

Du høres ut som en jente som tar mye ansvar. Kanskje litt for mye? Du skriver at du er mammaen til ditt yngste søsken i pappa sine uker. Det er flott at du er der for å passe på og jeg kan tenke meg at broren din setter stor pris på dette. Samtidig er det voksne som har ansvar for at barna har det trygt. Det er de som skal passe på. Jeg forstår at du vil beskytte dersom du opplever at pappa er streng eller vanskelig, men dette bør ikke gå på bekostning av din egen trivsel eller dine egne planer.

Du kan spørre deg selv: hva er jeg redd for at skal skje med søsknene mine dersom jeg ikke er hos pappa sammen med dem? hvis svaret er at du er redd for deres trygghet, for deres psykiske helse eller at de ikke får det de trenger av grunnleggende omsorg, så må du dele dette med mamma. Det må du fordi hun i følge loven, er omsorgsansvarlig for dem. Får hun vite at de ikke er trygge så må hun ta grep for å få en endring. Da er situasjonen hos pappa for alvorlig.

Men hvis dette først og fremst handler om at pappa er litt streng, litt annerledes, barnslig, eller bare at du er lettere å snakke med for søsknene dine enn han, ja da er det noe annet. Da kan du være trygg på at det er greit for deg å bo mer hos mamma, samtidig som de fortsetter å være hos pappa. Dere kan likevel ha god hverdagskontakt.

Du kan for eksempel lage faste avtaler med dem i ukene de er hos pappa uten deg. Du kan ha basen din hos mamma men besøke pappa. Så kan dere f.eks lage mat sammen, møtes utenom huset og finne på ting, du kan hjelpe med å følge/hente hvis de går på aktiviteter, eller dere kan besøke andre slektninger sammen. Dere kan chatte på telefonen og face-time. Og kanskje kan du komme til pappa og være der litt f.eks en helgedag, selv om du bor hos mamma fast. Det finnes mange måter å være tilgjengelig på som storesøster.

Du er jo også nå 19 år og myndig, og skal finne din egen vei. Du har lov å kjenne mest etter hva du selv ønsker når det gjelder hverdagen din. Du kan være glad i og involvert i søsknene dine, selv om du ikke bor fast med dem lenger. Mange på din alder flytter jo også etter hvert ut hjemmefra, fra begge foreldrene. Da kan du bygge noe eget, bo ditt eget sted, og invitere søsknene dine med på det. Mange får skikkelig god kontakt på den måten og, helt uten foreldre!

Første skritt nå kan kanskje være at du sier til mamma hvordan du føler? Du kan si noe som dette: “..jeg gruer meg til å være hos pappa men jeg tør ikke å flytte for jeg føler jeg må passe på søsknene mine…”. Så får du se litt hva hun svarer, og dere kan ta det derfra. Jeg tenker dette er en viktig ting for en forelder å få vite om.

Jeg legger også ved noen artikler under svaret her som handler om det du tar opp. Leser du dem så får du mange flere tips. Jeg legger også ved link med kontaktinfo til Alarmtelefonen for barn og unge, som du kan ringe til dersom det skjer ting hos pappa du opplever som alvorlig og utrygt. Det finnes mange voksne fagpersoner som kan bistå deg da.

Lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no

Besvart: 12.9.2026