Hvordan ta opp med familien at de mangler bordskikk? Jente 17

Hei!

Problemet du tar opp er veldig vanlig å ha i ungdomstiden. Når man har kommet i puberteten og begynner å bli klar for å løsrive seg og flytte hjemmefra, så er man nærmest "programmert" i hodet til å irritere seg over de andre i familien. Det er som om det gjør det lettere å ville flytte ut da. Det er særlig irriterende med de man lever tettest på, som familien. Det er også generelt sett vanlig å irritere seg over lyder mennesker lager.

Du spør hvordan du skal ta opp dette med familien din slik at de tar deg seriøst. Jeg vil anbefale deg å si ifra en gang dere ikke sitter rundt matbordet, i en "nøytral" situasjon der du ikke er irritert på de andre fra før. Kanskje du skal bare snakke med en av foreldrene dine først (den du har best kontakt med akkurat nå), og så kan du be den si ifra til de andre.

Du kan si ifra at du strever med lydene som familien din lager når dere spiser. Du bør fortelle dem at du skjønner at dette er ditt problem og noe som handler om deg, men at det er skikkelig plagsomt. Fokuser på at målet ditt jo er noe fint - nemlig at du vil ha det hyggelig med dem når dere spiser, og du vil være en del av gjengen rundt matbordet. Men slik det er nå er det vanskelig for deg å finne ro ved matbordet på grunn av alle lydene og tingene de andre gjør. Spør om det finnes muligheter for dem å ta mer hensyn på. Da anklager du ikke noen i familien din, du sier du mest om at du har et behov. Det er noe som kan gjøre at de lettere vil forstå og forsøke å gjøre en innsats fremfor å latterliggjøre deg. Du kan gjerne skylde på pubertet, hormoner, og det at du er ungdom.

Samtidig er det jo ikke sikkert at de andre i familien din klarer å endre seg. Sånne lyder og ting man gjør når man spiser, det er ofte uvaner, og for de fleste er det ikke lett å gjøre om på det.

Alternativet er da å jobbe med å ikke bli så irritert. Jeg vet at det er vanskelig. Men kan du forsøke å tenke på noe annet, eller gå en tur på toalettet, når det er som mest irriterende under middagen.

Til slutt vil jeg si at en del av det å bli eldre er å oppdage hvor forskjellig man kan være fra familien sin. Mennesker er jo ulike typer, selv om de er i samme familie. Kanskje dette blir mindre irriterende når du blir eldre, og kommer hjem på besøk. Jeg håper og tror det.

Jeg håper dette ga deg noen tips. Jeg har lagt ved noen artikler som handler om hvordan du kan snakke med familien som ikke alltid forstår en, der finner du flere gode råd før en eventuell samtale. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no