Faren min er emosjonelt ustabil, vil flytte men har ikke råd. Gutt 18
Gutt, 18
Hei, jeg flyttet til faren min for ett år siden og har egentlig bodd mest hos mamma siden jeg var liten. Faren min var alltid veldig emosjonelt ustabil, men nå som jeg bor med han merker jeg dette mye mer. Hvorfor gjør han sitt dårlige humør til alle andre i huset sitt problem? Vi andre i huset merker det med engang han kommer inn i rommet hvis han er i dårlig humør og han blir bare sintere hvis man sier ifra. Egentlig er jeg ganske redd for å si ifra også og når han ser på fotball er han verst. Jeg har ikke råd til å flytte ut akkurat nå så jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Jeg kjenner at jeg blir sykt stressa av å måtte være på vakt rundt han hele tiden. Hva kan jeg gjøre?
Svar
Hei!
Jeg kan godt forstå at du ikke ønsker å bo sammen med faren din hvis han bare går rundt og er i dårlig humør, og ikke kan snakkes til uten å bare bli mer sint. Det skal ikke være sånn at man er redd for å omgås sine egne foreldre.
Det at du og de andre i familien din må være på vakt hele tiden, er ikke OK. Det er veldig stressende for kroppen å ikke kunne slappe av i sitt eget hjem. Det blir som at sinnet til pappa kontrollerer dere andre i familien, det er psykisk ødeleggende over tid. Du kan lese mer her om effekten av det "latente" sinnet.
Du spør hva du skal gjøre. Du bør snakke med pappa i "fredstid". En dag han virker rolig og ikke er sint for noe fra før. Si at du vil snakke med han for å få et bedre forhold til han. Da fokuserer du på det du ønsker fremover, det kan være lettere for han å lytte da, enn om du bare sa hva du syns er galt med måten han er på. Si at det er viktig at han lytter fordi du syns det er vanskelig og litt sårt å si dette.
Så forsøker du å sette ord på hva som skjer med deg når han blir sint. Kom gjerne med eksempler på situasjoner dette skjer, som han kan kjenne igjen. F.eks når han ser på fotballkamper. Du kan si at du skjønner at han kanskje ikke opplever dette som et like stort problem, men at det er det for deg og at du (og kanskje flere i familien?) kjenner deg redd, og urolig. Har du forslag til hva pappa kunne gjort for at ting ble bedre så si de og. F.eks: bruker roligere stemme, hører ferdig på det du har å si før han reagerer, spør oftere hvordan du har det. Du kan også spørre om han kan si ifra på forhånd dersom han skal se en viktig fotballkamp på TV, så kan du heller velge å gå ut av huset på de tidene. Da kan se i fred og du får ro.
Det er jo vanlig at voksne, og særlig menn, blir veldig revet med når laget deres spiller og kampen går på TV. I mange hjem er noe mye skrik og banning når en viktig fotballkamp går på TV! Men så klart, det er jo grenser. Hvis andre blir redde er det jo ikke greit.
Et annet tips er å vise pappa denne fine nettsiden her: littsint.no. Den er en veileder til foreldre som har fått høre fra andre eller kan kjenne seg igjen i at de noen ganger blir for sinte hjemme.
Hvis ikke det blir bedre eller pappa ikke vil høre så bør du flytte ut. Jeg kan forstå den økonomiske utfordringen men noen muligheter finnes jo:
- Du skriver at du flyttet fra mamma, til pappa. Er det mulig for deg å flytte tilbake til mamma, kanskje? Det er helt lov å ombestemme seg, når en bo-løsning man valgte ikke fungerte som ønsket. Hvis det er et alternativ i det hele tatt, så snakk med mamma og så bestemmer du at du flytter tilbake dit. Du bestemmer dette selv, pappa kan ikke nekte deg.
- Hvis det heller ikke er aktuelt så er et annet tips å flytte til noen andre voksne som du allerede kjenner. Noen i familien eller kanskje foreldre til en venn/en venn som allerede har flytta? En del ungdommer gjør det hvis de ikke trives hjemme eller ting blir vanskelig. Kanskje hadde det vært et alternativ for deg, for da trenger du nok ikke betale så mye som for en leilighet på det åpne marked. Du kan jo gjøre det for en periode, til du har fått spart deg opp litt penger, eller til du evt kan flytte tilbake til pappa om ting blir bedre. Kjenner du noen som det kunne passe å spørre om noe sånt?
- Jeg vet ikke om du fortsatt går på videregående? Hvis du gjør det så har du rett på økonomisk hjelp fra foreldrene dine selv om du er 18 og flytter ut. Les mer her under overskriften "forsørgerplikt til du er 18 år". Så kanskje du kan ha råd til det likevel om du får litt støtte fra foreldre? Du kan høre om de kan gi deg noe hjelp. Hvis de ikke vil eller kan så er et alternativ å sende inn søknad om barnebidrag til NAV. Da er det NAV som regner ut om du har krav på barnebidrag fra foreldrene dine, og det er de som krever inn pengene fra dem.
- Du kan også lese her om alternative, litt billigere måter å flytte ut på enn å leie en leilighet alene. Det er en kjempefin artikkel som både har økonomitips og som har oversikt over hva det koster å bo på ulike måter, som ung voksen.
Håper din pappa vil høre på deg om du tar mot til deg og forsøker å snakke med han. Og at det blir bedre mellom dere. Håper også at dette ga svarene du trengte. Lykke til!
Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no
Besvart: 5.4.2024
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål
