Har det ikke bra hos pappa og stemor, vil flytte til mamma

Hei!

Når jeg leser det du skriver kan jeg godt forstå at det er vanskelig å bo hos pappa og stemor. Du forteller at de tar telefonen din som straff for små ting, og at de blander seg i privatlivet ditt ved å endre passordene dine mot din vilje. Sånt er ikke OK gjort av voksne, du har rett på privatliv og selvstendighet. Denne retten står det om i FN's barnekonvensjon.

Du forteller også at stemoren din krever mye av deg i huset. Når ingen sier takk en gang for alt du gjør, syns jeg det er leit å høre! Det er ikke sånn voksne skal behandle barn. Du fortjener at pappa og stemoren din viser deg respekt og er greie med deg. Det var jo ikke du som valgte stemoren din, du måtte bare godta den situasjonen som de voksne bestemte. Da syns jeg at de bør vise ekstra forståelse for hva også du vil. Og dere bør bli enige om hvilke oppgaver du skal ha ansvar for i huset når du er hos dem. Det du forteller om at du nå gjør, høres voldsomt mye ut. Selv om det er vanlig å bidra i husarbeidet når man er 15 år så har man lov til å sette grenser.

Jeg tenker at du bør snakke med pappa om det som skjer hjemme med stemor, og be han hjelpe deg til å ordne litt opp i det. Det er han som er forelderen din, og dermed han som har foreldreansvaret for deg når du er hos han. Det betyr at det bare er pappa som har plikt og rett til å oppdra deg når du er hos han, det har ikke stemoren din.

Du kan si til pappa at du liker best at det er han som lager regler (og evt er den som gir deg oppgaver) når du er hjemme hos han. Du bør si til pappa at du blir lei deg/sliten av måten stemoren din styrer deg på og at du ønsker at dere skal bli mer enige på forhånd om husarbeid. Forsøk også å sette ord på når du syns de er strenge med telefon og straff, og hvilke regler du ikke liker. Jo flere eksempler du har, jo lettere vil det være for pappa å skjønne det. Jeg forstår om det kan være vanskelig, men det er viktig at du tør å si dette, slik at pappa forstår hvordan det er å være deg. Det er ikke sikkert han skjønner det sånn som ting er nå så du må hjelpe han.

Du skriver at du vil bo mest hos mamma nå. Jeg skjønner at det har vært sånn for deg en lang stund? Kanskje det er på tide å be om at du får bo mest hos henne nå? Du har en sterk rett til å være med å bestemme både hvor du vil bo og hvor mye du vil bo hos hver forelder. Du er 15 år og din mening teller veldig mye. Foreldrene dine har plikt til å lytte til dine meninger når de lager avtaler om hvor du skal bo, det står i barneloven. Du må ikke dra til faren og stemoren din 50 % av tiden hvis du ikke har det noe bra der.

Selv om du bor mer hos mamma så kan du jo uansett møte pappa mye, hvis du vil. Du kan si at det er hyggelig for deg å være bare dere to litt og du kan spørre om dere kan finne på noe alene, utenfor huset. Det er jo også en fin anledning til å snakke med han om hvordan du har hatt det hjemme med stemor, i ro og fred. Tenk etter på hvilken måte det kunne være fint å være med pappa nå.

Hvis det blir vanskelig å snakke med pappa alene kan du kanskje be mamma gjøre det for deg? Eller du kan snakke med en annen voksen i familien din som kjenner pappa godt. Kanskje har du en besteforelder du liker godt? Da kan du fortelle til han/hun hvordan du har det med pappa og stemor, og be om litt hjelp.

Du kan også få hjelp av noen som har som jobb å snakke med ungdommer som har det vanskelig hjemme. For eksempel kan du ringe til et familievernkontor. Det er gratis å gå til familievernkontoret og de finnes over hele landet. De som jobber der har mye erfaring med å snakke om hvordan det er for barn/unge å få steforeldre - samt hvordan man kan forsøke å løse opp i de konfliktene som har oppstått.

Jeg håper dette ga noen svar og tips til hva du kan gjøre videre. Jeg håper det vil hjelpe om du får sagt ifra til foreldrene dine (og aller viktigst, til pappa) om hvordan du har det. Du bør også lese artiklene jeg har funnet frem til deg under svaret her. De handler om det å ha steforeldre og om å ha to hjem. Der vil du finne flere tips og råd. Alt godt til deg.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no