Flau over foreldrene mine og over huset mitt
Jente, 16
hei. jeg er flau over foreldrene og huset mitt. vet dette er normalt i ungdomstida men jeg er mye mer enn alle andre. alle andre har sånn kule foreldre og nye fine moderne hus. mens mine foreldre er kjedelige og forstår ikke ungdom, og vi bor i et gammelt hus hvor ting ikke funker. de gidder ikke gjøre noe med det selvom de sier de burde. de skylder alltid på at det er fordi det koster for mye. men jeg vet det ikke er det. mamma sier hun ikke har råd til å kjøpe ting til meg, men samtidig kjøper hun 10 plagg til flere tusen kroner til seg selv. faren min bare ignorerer meg når jeg trenger penger eller vil gjøre noe ungdomslig. de er ellers ganske snille ikke sånn veldig strenge. untatt når jeg var liten noen ganger kasta mamma noe hardt i bakken. tror jeg ble veldig redd av det. fordi nå tørr jeg ikke stå imot henne. så jeg klarer/tørr ikke si min mening fordi jeg er redd den personen jeg snakker til får sinneutbrud. og vil ikke ha noen med hjem.
Svar
Hei
Jeg skjønner at du blir flau over foreldrene dine og huset ditt ut ifra det du forteller her. Som du selv påpeker er dette ganske normalt i ungdomstiden. En del av det å bli voksen er å oppdage hvor forskjellig man kan være fra foreldrene sine. Kanskje tenker du at du ville gjort ting helt annerledes enn foreldrene dine gjør. Mennesker er jo svært ulike typer, selv om de er i samme familie. Det at du ikke syns foreldrene dine er så kule er ikke noe du kan gjøre noe særlig med. Men det går an å respektere hverandre allikevel. Det er godt å høre at du stort sett opplever dem som snille og ikke for strenge. Jeg vil tro at det å ha snille foreldre er viktigere enn å ha kule foreldre.
Kanskje kan du etterhvert godta at foreldrene dine lever sine liv annerledes enn slik du har tenkt å leve ditt voksenliv. De gjør sine valg, du skal gjøre dine. Om en stund skal du flytte ut og skape ditt eget hjem! Da kan du glede deg til å gjøre det akkurat slik DU vil.
Selv om foreldrene dine er de som bestemmer i huset nå, tror jeg likevel det er mulig at du forsøker å si din mening om ting hjemme, på en måte de kan forstå - og uten at de blir sinte. Jeg forstår at redselen for sinne fortsatt sitter i deg etter det du opplevde da du var yngre. Det er veldig vanlig at skremmende opplevelser sitter "hardt" fast i kroppen og i hodet. Men dersom det i etterkant av denne ene hendelsen har vært fint og trygt hjemme er det ingen grunn til å fortsette å være redd. Det kan være lurt at du snakker med mamma om det at du kan bli redd for å si meningen din, og hvorfor. Det er ikke sikkert hun vet at du husker det som skjedde og at du kjenner opplevelsen på kroppen etter så lang tid. Hvis du forteller henne om din redsel kan det hende hun kan si/gjøre noe som gjør deg roligere og tryggere.
Og når det gjelder huset: Forsøk å tilby foreldrene dine hjelp. Det som ikke funker i huset og som du gjerne skulle endret på - er det noe du kan være med å fikse? Kan du spørre om det er mulig å gjøre enkle forandringer dersom dere samarbeider om det? F.eks at du tilbyr deg å male/snekre, hvis de kjøper inn det som trengs av utstyr? Eller hva med rommet ditt, får du lov å oppgradere det dersom du selv tar ansvar for jobben?
Jeg håper dette ga deg litt inspirasjon. Jeg har lagt ved noen artikler som handler om hvordan du kan snakke med foreldre som ikke alltid forstår en. Ved å lese dem kan du få flere tips. Alt godt til deg!
Vennlig hilsen familieterapeuten
Besvart: 7.1.2020
Oppdatert: 7.1.2020
Vi har valgt ut dette for deg
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål