Spørsmål og svar

Mine foreldre vil ikke at jeg skal ha kjæreste, de fratar meg min frihet

Jente, 16

Hei, jeg er en jente på 16 som ikke vet hva jeg skal gjøre. For 3 måneder siden fikk jeg en kjæreste som er like gammel som meg og er en gutt. Jeg har møtt familien hans og dem er utrolig hyggelige, men han har ikke møtt familien min enda. Og familien min har ikke lyst til å møte han og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har sakt til mamma og pappa at jeg har kjærest men det bryr dem seg ikke noe om. Dem har heller sagt at jeg burde heller fokusere på skole og jobb før kjæreste og venner. Og når enten venninner av meg eller kjæresten min spør om å finne på noe får jeg nesten ikke lov av foreldrene mine. Foreldrene mine tar telefonen min hele tiden og pappa sier han bestemmer over meg til jeg er 18 år. Jeg forstår at dem vil prøve å få meg til å fokusere mere på skole og få en bra utdanning men, jeg føler de tar fra meg friheten min som en 16 åring. Og jeg vet ikke hva jeg kan si eller gjøre for at det skal bli bedere. Håper dere kan gi meg noen tips. Hilsen jente 16 år.

Svar

Hei, 

så fint du tar kontakt med ditt spørsmål. 

Du skriver at foreldrene dine ikke vil møte kjæresten din, bryr seg lite når du forteller at du har fått kjæreste, og forteller deg at du skal fokusere på skole/jobb før kjæreste og venner. Du skriver at de gir deg lite lov til å være med venner/kjæreste, og sjekker din mobil, som gjør at du føler de fratar deg din frihet. Du lurer på hva du kan si eller gjøre for å få det bedre.

Det er forståelig at du synes dette er leit og vanskelig. I ungdomsalderen er det naturlig å kjenne behov for mer selvstendighet, hvor du selv skal få rom til å være den som definerer hvem du er. Dette kan være nytt og uvant for deg, men også nytt og uvant for dine foreldre som kan ha andre oppfatninger, meninger og interesser enn deg. De kan reagere slik de gjør ved at de forsøker å passe på deg og beskytte deg. 

Jeg råder deg til å ta en samtale med dine foreldre. Du kan feks. si at du blir lei deg når de ikke har lyst til å møte han, og at det ville vært fint om dere kunne snakke litt sammen om dette. Forsøk å få satt ord på dine tanker og følelser, samtidig som du viser at du forstår det de formidler også (slik som du skriver ovenfor). Kanskje du kan spørre hva de er bekymret for, og trygge de på dette, eller lage noen gode avtaler sammen. Det fine med dette er at foreldrene dine kan forstå deg bedre og støtte deg, men også at du kan forstå hva som gjør at de setter grenser på den måten de gjør. Jeg har lagt ved en artikkel med gode råd til hvordan ta en slik samtale. 

Blir en slik samtale vanskelig, kan det være fint å snakke med helsesykepleier på skolen. De har god erfaring i å snakke om akkurat dette og kan komme med noen konkrete og gode råde til deg og evt. dine foreldre. 

Jeg legger i tillegg ved en artikkel som fokuserer på hva du kan bestemme selv. 

Med vennlig hilsen

Psykolog ved familievernkontor

Besvart: 22.1.2020

Oppdatert: 22.1.2020

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål