Jeg er redd jeg blir innlagt om jeg forteller sannheten til psykologen min

Hei, jente på 13 år!

Jeg forstår deg som at du tenker at hvordan du har det er såpass alvorlig at psykologen ville lagt deg inn på sengepost dersom du fortalte hvordan du har det. Du skriver ikke noe om hva det er som får deg til å tenke sånn. Kanskje handler det om selvmordstanker eller kanskje handler det om noe helt annet. Det er ikke så lett for meg å svare på utifra det lille som du skriver. Men samtidig så tenker jeg at man får ikke den beste hjelpen til det man strever med dersom man ikke klarer å fortelle til psykologen hvordan man har det. Psykologer er gode på tema som følelser og tanker men de kan ikke lese tanker. Vi er derfor helt avhengig av at dem som kommer for å få hjelp forteller hvordan de har det.

Dersom du synes det er skummelt å åpne deg kan du jo begynne å si nettopp det du har skrevet inn til ung.no: at du er redd for å bli innlagt dersom du forteller hvordan du har det. Da kan psykologen fortelle litt om hva som skal til for å bli innlagt og hvordan vedkommende eventuelt har tenkt om innleggelse i akkurat din sak fra før av. Kanskje er det ikke aktuelt i det hele tatt og kanskje er det nettopp dette du trenger for å få det bedre. Det er ikke mulig for meg å svare på hva som er tilfelle i din sak. Det mest vanlige er at man får poliklinisk behandling for psykiske lidelser (altså samtaler på dagtid) og ikke innleggelse. I noen tilfeller er innleggelse likevel det som er den beste hjelpen. Dette kan du drøfte sammen med din psykolog - og kanskje er det ikke aktuelt i det hele tatt.

Jeg håper du klare å åpne deg slik at du får god hjelp.

Ønsker deg alt godt og masse lykke til videre. 

Med vennlig hilsen psykologen