Hvordan fortelle hvordan jeg har det? Tror jeg burde bli innlagt

Hei, jente på 20 år!

Du stiller gode spørsmål og det er ikke to streker under svaret på hvordan man kan bli bedre på å åpne seg. Det er ikke uvanlig å grue seg for å åpne seg for noen om det som er aller mest vanskelig. Det at det er en psykolog kan kanskje gjøre det lettere men samtidig så er jo en psykolog en fremmed i starten og da kan det føles sårbart og vanskelig. Du er ikke alene om å ha det sånn.

I første omgang handler det nok om at du bestemmer deg for a du vil åpne deg. Du har kanskje allerede tatt dette valget ettersom du skriver til oss for konkrete råd. Da går det an å begynne litt i det små og fortelle litt om noen tema du gjerne skulle tatt opp. Enten kan du si det til psykologen eller f.eks skrive noen stikkord på en lapp som du husker å ta med til time. Da kan psykologen hjelpe deg i gang med samtalen og kanskje stille relevante spørsmål utifra det du ønsker å ta opp. 

Du forteller at du har vrangforestillinger og paranoia og trenger god/tett oppfølging i perioder. Det er nok helt avgjørende at du åpner deg og er ærlig om hvordan du har det for at du skal få denne hjelpen. Du spør om psykolog/behandler merker det når det trengs og det kan det godt hende at vedkommende ikke gjør. Psykologer er gode på å snakke om vanskelige ting og hjelpe med vanskelige ting, men vi er avhengige av at dem som får hjelpen forteller hva som skjer inni dem. Psykologen kan ikke se eller merke vrangforestillinger som du ikke forteller om og kan ikke lese hva som foregår inni deg. Noen ganger blir det selvsagt helt åpenbart når den det gjelder kanskje er så syk at den ikke klarer å holde tilbake det den tenker, gjør og føler - men i ditt tilfelle høres det ikke ut som det er slik. Det er derfor kjempelurt at du sier til psykologen/behandleren din hvordan du har det.

Det kan være aktuelt med innleggelse på sengepost for noen personer i vanskelige perioder og du kan jo snakke med din behandler om dette er noe som kunne vært aktuelt for deg. Dersom man strever mye med vrangforestillinger og tanker som ikke er ekte kan noen ha nytte av antipsykotika (medisiner) for å få det bedre. Dette kan man også ta opp med behandler slik at man eventuelt får snakke med en psykiater (lege med videreutdanning i psykiatri) ved behov. 

Så jeg råder deg til å være åpen om hvordan du har det for å få best mulig tilpasset hjelp. Det er ikke så lett i starten men blir kanskje lettere etterhvert. Du kan også vise spørsmålet/svaret du sendte til ung.no dersom det er lettere.

Ønsker deg alt godt og lykke til! 

Med vennlig hilsen psykologen