Har GAD og prøver å være åpen med noen vener om det. Hva gjør jeg?

Jente, 14

Hei! Jeg har en del utfordringer med psykiske lidelser og generalisert angst. (Jeg har fått det diagnosert) Jeg har hatt det i 1,5 år nå og har lyst til å være åpen med noen få gode venner. Jeg synes det er veldig vanskelig å snakke om, det er også vanskelig når de spør hvorfor moren min skal være med på håndball overnattingstur, hvorfor jeg går på så mange legetimer og hvorfor jeg ofte snakker med læreren. Jeg har prøvd å si det til en jente, men hun sier alltid at hun har angst og sånn, selv om hun ikke har fått det diagnosert, hun tror at angst er sånn at man gruer seg litt til å presentere eller til å ha prøve. Angst er jo noe helt annet, hun har ikke vanskeligheter med å overnatte, få nye venner, ta bussen, dra på tur og snakke med lærerne (Jeg synes at det er veldig skummelt fordi de vet hvordan jeg har det) Hun er også veldig åpen om hvordan hun har det, mens jeg klarer ikke fortelle det til noen. Angst er så mye vanskeligere enn folk tror! Hva skal jeg gjøre? Håper på svar for!

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei du!

Så fint at du tar kontakt. Det høres ut som du har litt forskjellig å tenke på og at du strever en del i hverdagen med angst.

Det kan være vanskelig å forholde seg til at andre forteller om vanskene sine når man kjenner at man har det verre selv. Du har rett i at GAD (generalisert angstlidelse) er noe annet enn "angst" i form av å bekymre seg for ulike presentasjoner og ligende. GAD kan være veldig hemmende og vanskelig i hverdagen ettersom man bekymrer seg mesteparten av tiden for mye forskjellig.

Selv om det kan føles rart/feil at din venninne forteller om sine egne. vansker så gjør hun nok ikke dette for å gjøre det vanskelig for deg. Husk at alle mennesker er i sentrum av sitt eget univers og da vil hennes vansker være strevsomme for henne selv om du objektivt sett høres ut til å være mer plaget. Det å minne seg selv på dette kan gjøre det litt lettere å lytte. Det kan også hende at din venninne også synes det er vanskelig å vite hva hun skal si/svare når du forteller om hvordan du har det og at hun kanskje tenker at det blir lettere/mer normalisert for deg hvis hun også forteller litt om sitt indre?

Jeg synes det høres lurt ut å fortelle om hvordan du har det til noen venner. Slik som det er nå så høres det ut som det oppstår en del vanskelige situasjoner der de lurer på hvorfor din mor er med på turer osv og så får de ingen svar. Dersom de vet hvordan du har det så blir det ikke mer å lure på og dermed også mindre vanskelige spørsmål for deg. Det er også godt å kunne si noe vanskelig høyt slik at det er "ute der" og du ikke trenger å være alene om det. Så jeg støtter deg i å forsøke å fortelle litt slik at det ikke blir så mange hemmeligheter.

Du har helt rett i at angst i form av GAD er mye vanskeligere enn mange folk tror. Det kan være vanskelig å sette seg inn i noe man ikke har kjent på kroppen selv. Du forteller at du har fått diagnose og da ser jeg også for meg at du har oppfølging for dette i BUP/psykolog. Det er lurt å være åpen om hvordan du har det med behandler for best mulig hjelp. Dersom du ikke har behandler og trenger det så er det lurt å snakke med fastlegen om dette.

Ønsker deg alt godt og lykke til.

Med vennlig hilsen psykologen

Besvart: 5.9.2022

Oppdatert: 5.9.2022