Jeg går til psykiatrisk sykepleier men sliter med å åpne meg. Hva gjør jeg?

Hei, jente på 13 år

Jeg tror du tar opp noe som mange kjenner seg igjen i. Det kan være vanskelig å åpne seg om det som er mest tungt og vanskelig og samtidig så kan man irritere seg over å ikke få satt ord på det. Ved at du ikke forteller til din behandler (psykiatrisk sykepleier) om hva som er vanskelig så kan han/hun ikke klarer å vite hvordan å hjelpe deg heller. 

Jeg tror nok det eneste riktige her er at du forsøker å fortelle det som er vanskelig. Det er lurt at du forteller om at du snakker med "andre" som ikke er der slik at du kan få råd til hva du skal gjøre videre med dette. Jeg tror du allerede ser selv at det at du ikke åpner deg skikkelig har skapt noen problemer for å få den hjelpen du kanskje trenger.

Så jeg tenker at du må forsøke å fortelle hvordan ting henger sammen. Du kan spørre deg selv om du har noe å tape på dette og svaret er kanskje nei siden du kjenner at du har det så vanskelig nå. Eventuelt så kan du også vise dette spørsmålet/svaret til din behandler dersom du synes at det er vanskelig å finne de rette ordene når du er i behandlingen. Dersom du har noen andre du heller klarer å åpne deg for (lærer, helsesøster, familie) så kan dette også være en lur måte å gå fram. Det viktigste er egentlig at man ikke blir sittende helt alene med sine innerste og vanskeligste tanker for da kan de ble så tunge og skremmende å bære på.

Ønsker deg masse lykke til! 

Med vennlig hilsen psykologen