Går til BUP men får ikke til å si hvordan jeg har det. Hva gjør jeg?

Jente, 13

hei...for lenge siden fortalte jeg mamma at jeg hadde problemer med at jeg er redd for å miste andre,og nå har jeg begynt på bup osv pga det for å endre tanke mønsteret, men det er ikke det jeg trenger hjelp med nå. Det jeg faktisk trenger hjelp med er at alle vennene mine vokser fra meg, at jeg hater kroppen min, angst, depression(som jeg tror jeg har), sosial angst(som jeg tror jeg har) osv. Men jeg får liksom ikke til å si det og vet ikke hvordan jeg skal si det og det gjør det så vanskelig og jeg orker ikke og holde på den hemmeligheten mer

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei, jente på 13 år

Så flott at du ber om råd når ting er som de er.

Jeg forstår godt at det er vanskelig å sette ord på hvordan du har det. Dette er du ikke alene om! Jeg møter mange som synes det er veldig vanskelig å åpne seg (spesielt i starten) men så går det seg ofte til etterhvert.

Jeg tror nok det er lurt at du forteller til din behandler på BUP hvordan du egentlig har det. Det er litt dumt å gå der for å snakke om noe som du egentlig ikke trenger hjelp til og så unnlate å fortelle om det du egentlig trenger hjelp til. Da vil du jo ikke få den hjelpen du trenger og det er ikke bra for noen.

Det finnes god hjelp for angst, depresjon, sosial angst osv. Det er også vanlig for personer som jobber i BUP å snakke om det som har med vanskelig selvfølelse og vanskelig forhold til egen kropp å gjøre.

Jeg tror det er lurt at du ikke "holder på hemmeligheten mer" som du selv sier. Det er lurt å si fra på BUP om hvordan du egentlig har det for å få rett hjelp. Dersom du ønsker det kan du vise spørsmålet du skrev til ung.no til din behandler.

Ønsker deg lykke til!

Med vennlig hilsen psykologen

Besvart: 14.5.2021

Oppdatert: 14.5.2021