Når barn opplever at foreldres omsorgsevne ikke er tilstede

Jente, 15

Hei. Etter jul flyttet jeg inn til venninna mi og familien hennes for å bo der. Ellers har jeg bodd alene siden jeg var elleve år, fordi mamma har bodd et annet sted for at det skal bli enklere med broren min som har barneautisme. Dette fortalte jeg ikke til noen, og lærerne og vennene mine på skolen mistenkte ingenting, ettersom jeg alltid gikk med rene klær og hadde med matpakke til skolen. Det var selvsagt utrolig ensomt og vanskelig, men familien jeg nå bor hos tok meg godt imot. De fikk meg til å gå til barnevernet, som jeg har prøvd å unngå i alle år fordi mamma ville blitt veldig sint på meg. Det ble hun også. Men på ett av møtene, der jeg og mamma skulle snakke sammen med saksbehandleren min, ble det bestemt at bv. ikke skulle ha noe med saken å gjøre, og mamma måtte betale selv en fast pris i måneden til familien. Er det rettferdig at hun skal fortsatt ha omsorg for meg? Jeg føler at historien min ikke er viktig nok og at jeg ikke blir hørt. Hva bør jeg gjøre for å bli hørt?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei Jente, 15 år

Takk for at du skriver til oss. Jeg skal prøve å svare deg så godt jeg kan. Det er åpenbart at du har hatt det ugreit ut ifra det du forklarer.

Jeg skjønner ikke helt hvorfor barneverntjenesten trakk seg ut, men spørsmålet ditt er om det er rettferdig at din mor skal ha omsorg for deg. Det er et godt spørsmål, for jeg tror at relasjonen mellom deg og din mor ikke er den beste - noe som ikke er så rart hvis dere har hatt lite kontakt de siste fire årene.

Jeg kjenner jo ikke hele historien, men jeg tror at alle foreldre er glad i barna sine, men ikke alle er like flinke til å vise det. Jeg tror f eks at din mor har forsøkt å vise dette overfor broren din, og kanskje ikke sett at du hadde trengt mer enn du har fått.

Din historie er viktig, og det du tenker og føler fortjener å bli hørt. Hvis du opplever det motsatte ville jeg tatt kontakt med din saksbehandleren din igjen; be om en forklaring, si du ønsker å forstå. Når barneverntjenesten avslutter en undersøkelse skal det følge et vedtak med dette. Du kan be om å få hjelp av en voksen (kanskje de du bor hos nå), og du kan klage til fylkesmannen om du er uenig i det som står der.

I og med at historien din er litt annerledes vil jeg også oppfordre deg til å ringe Alarmtelefonen. Vi kan være ålreit å drøfte med, og kan gi deg noen tips basert på at vi forstår :)

Jeg ønsker deg uansett lykke til, og håper du har det bra i hverdagen nå.

Hilsen Alarmtelefonen for barn og unge (116 111) i samarbeid med ung.no

Du kan ringe oss på telefonnummer 116 111. Erfarne vakter tar telefonen hver dag mellom 15:00 og 08:00. I helgene er linjene våre åpne hele tiden. Du velger selv om du vil være anonym.

Besvart: 27.2.2020

Oppdatert: 27.2.2020