Bor i fosterhjem - vanskelig å prate med foreldrene mine

Hei

Jeg forstår godt, ut ifra det du skriver, at det er vanskelig for deg å kommunisere med foreldrene dine. Dere har ulik oppfatning av det som skjedde da du bodde hjemme. Men det er DU som vet hva du selv husker og hvordan du opplevde det. Ingen kan si til deg at din opplevelse er feil! Alle kan føle det de vil. Det er barnet/ungdommen sin opplevelse som bestemmer om noe er greit eller ikke av det foreldrene gjør. Foreldre skal lytte til barna sine og gjøre dem trygge. Det er bra at du står opp for dine egne meninger og ønsker selv om foreldrene dine kan gjøre deg usikker. Og når det kommer til religion har du rett til å tro eller ikke tro på akkurat det du selv vil. 

I barnekonvesjonen står det at fra fylte 15 år du rett til å bestemme helt selv hvilken skole du vil gå på og hvilken religion du vil tilhøre. Du kan melde deg inn og ut av trossamfunn som du selv vil. Hvis du ikke ønsker å ha kristelig konfirmasjon, eller konfirmere deg i det hele tatt, så er det ingen som kan kreve det av deg. Ikke foreldrene dine og ikke fosterforeldrene dine.

Dersom du ønsker å formidle det du mener til foreldrene dine men er redd for om de vil bli lei seg eller sure, så kan du først snakke med tilsynspersonen din. Vet du hvem tilsynspersonen din er? Det er en tillitsperson som barnevernet har oppnevnt til deg. En tilsynsperson er der for deg og kan snakke med deg om alt. Dersom du forteller tilsynspersonen din om noe som du trenger hjelp med, skal barnevernstjenesten sørge for at du får den hjelpen du trenger. De kan for eksempel fortelle foreldrene dine ting du tenker på som det er vanskelig for deg å si selv rett til dem.

Hvis du syns det er ubehagelig å ha samvær alene med foreldrene dine kan du si ifra til fosterforeldrene dine, saksbehandler eller tilsynspersonen din at du vil at det skal være noen sammen med deg under samværet. Kanskje kan dette lette på stemningen mellom deg og foreldrene dine og gjøre det lettere for deg å si det du vil si?

Både fosterforeldrene dine og andre voksne som tar avgjørelser som gjelder deg, skal gi deg muligheten til å si det du mener. De skal også høre på deg og ta hensyn til det du sier. Det står også i barnekonvensjonen.

Jeg håper du finner gode måter å snakke med foreldrene dine på slik at de respekterer deg, dine følelser og dine meninger. Det er fint at du tar deg selv på alvor at du ikke tar store, personlige valg (som f.eks konfirmasjon) for å blidgjøre andre. En slik styrke vil du helt sikkert få bruk for gjennom hele livet ditt. Alt godt til deg. 

Vennlig hilsen familieterapeuten