Er alkoholisme arvelig selv om pappa utviklet avhengighet sent i livet?
Jente, 20
Hei! Jeg vet fra før av at alkoholisme er arvelig, dette har jeg lest litt om. Min far var veldig alkoholisert, og døde av sykdommen for et par år siden. Han begynte å drikke da jeg ikke var mer enn to-tre år gammel, men frem til da var han sunn og sprek. Det jeg lurer på da er, siden han ble alkoholiker sent i livet, om det fortsatt er arvelig? Altså om det lå i genene hans allerede før han begynte å drikke? (Hans far var også god venn med flaska, så det kan kanskje ha noe å si for min del og?). Selv har jeg nesten sluttet å drikke fordi jeg mister kontrollen totalt, og liker ikke følelsen. Men i det siste har jeg følt meg veldig ensom, og drukket ei flaske vin og to øl i løpet av den siste uka, noe som ikke egentlig er helt min stil. Jeg har fortsatt kontroll, og drikker meg ikke full, men det er en slags trøst.
Svar
Hei
Det er riktig som du skriver at alkoholisme er arvelig, men det er også viktig å understreke at arv kun er én av mange faktorer. Forskning viser at generelt så er menn mer disponert for alkoholisme enn det kvinner er. Videre ser det også ut som at fedre med alkoholisme har en overvekt av alkoholiserte sønner, men ikke døtre og mødre med alkoholisme har overvekt av alkoholiserte døtre. Selv om om vi ser at alkoholisme hos en av foreldrene er risikofaktor for utvikling av alkoholisme hos deres barn så er det slik at så mange som 80% av de med alkoholiserte foreldre ikke selv blir alkoholikere.
Når det gjelder spørsmålet ditt om alkoholisme er like arvelig selv om pappaen din utviklet avhengighet sent i livet så kan jeg dessverre ikke gi deg et sikkert svar på det, men jeg vil anta at det ikke har noe å si. Dersom du vil ha bedre svar på det dette så kan det hende at rustelefonen kan gi deg det.
Det er fint at du er bevisst på risikoen for å utvikle avhengighet og jeg anbefaler deg å drikke å så sjelden som mulig og når du først drikker ha et fornuftig inntak.
Det å drikke fordi man kjenner på vanskelige tanker og følelser er absolutt ikke anbefalt og det bør du kutte ut. Det finnes andre mer hensiktsmessige måter og håndtere dette på og det høres ut som du trenger noen å snakke med. Jeg anbefaler deg å ta kontakt med psykisk helsehjelp i kommunen der du bor for å få hjelp.
Jeg sender deg mange gode tanker. Ta godt vare på det selv.
Med vennlig hilsen psykolog
Besvart: 20.3.2020
Oppdatert: 20.3.2020
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål