Folk roper homo til meg , hva skal jeg gjøre ?

Gutt, 15

Hele tiden prøver jeg å inkludere meg selv i grupper. Jeg prøve hele tiden å være noe. Noe som vil bli husket på. Den følelsen av å være redd for at alt skal bare fortsette men ikke du, er ubeskrivelig vond. «Smil da» er noe som man hører ofte i dagens samfunn. Så jeg tar på meg en ny maske, ett nytt lag med falskhet. Dette er en strategi som egentlig skader mer en den hjelper. Så personelig ble jeg enda mer sårbar. Jeg tok ting mye lettere til meg enn før. Rundt denne tida begynte jeg å sette spørsmål på hvem er jeg? Så seksualitet ble en viktig faktor i dette. Seksualitet er så sensitivt, men likevel står folk å skriker «Homo!», «Lesbe!» osv. I 8 klasse begynte dette å skje med meg, folk ropte «Homo!» til meg. Men de tulla jo bare ikke sant, så da er det vel greit? Nei, ikke i det hele tatt. Etter en liten stund begynte jeg å ta disse ropene personelig. Så jeg tøffa meg opp. Det funka. Men det er ikke hvem jeg er. Sanheten er at jeg er faktisk ikke hetero. Jeg er biseksuell.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Så modig av deg å fortelle ting slik de er !

Du tar opp mye som er viktig , så jeg skal prøve å svare på de ulike delene.

Du sier at du er biseksuell, og jeg synes det er modig og av deg å innrømme dette , og ha selvinnsikt rundt dette.

Det å være biseksuell eller bifil er selvfølgelig helt greit, men det føles ikke alltid slik.

Du skriver at du tar på deg masker, et nytt lag med falskhet. Som du skriver så skader ofte dette mer enn det hjelper , det har du rett i. Samtidig vil jeg si at det å ta på seg en maske er veldig vanlig og veldig forståelig . De fleste av oss mennesker gjør dette for å virke mindre sårbare, for å skjule deler av oss selv vi kanskje ikke liker eller aksepterer helt . Ja rett og slett fordi det hjelper oss å overleve akkurat nå . Kanskje du kjenner deg igjen ?

Dette er noe som kan hjelpe der og da , som du skriver, men det tar også veldig mye energi å tøffe seg , og som du skriver , det er ikke hvem du er.

Det at du innser at du er bifil er kanskje første steg , og det er modig.

Jeg har ikke svaret og fasiten på alt , men det som kan hjelpe er når du opplever at noen plager deg , eller du har det kjipt, er å prate med noen som du stoler på . Da står du ikke helt alene i dette . Kanskje har du en helsesøster eller lærer på skolen som du stoler på som du kunne ha fortalt om dette til ? Kanskje har du en tante , eller onkel , hvem som helst som du stoler på .

Dersom du blir mobbet er det ikke ok, og noe skolen skal ta seriøst , men jeg kan også forstå at det ikke er enkelt å ta opp.

Det kan kanskje også være en ide å bli kjent med andre unge skeive , dersom du sjekker ut "Skeive ungdommer 13-25 " så er det en gruppe på Facebook der du kanskje kan prate eller bli kjent med andre unge skeive på din alder.

Du kan også prate med oss i Youchat , vi er en chat der du kan prate helt anonymt med andre unge skeive frivillige. Alle vi på chatten har erfaring med det å forelske oss i noen av samme kjønn.

Chatten er åpen mandager og torsdager fra 17.30-20.30 .

www.helseutvalget.no/youchat

Lykke til :)

Hilsen Youchat i samarbeid med ung.

Besvart: 25.3.2020

Oppdatert: 25.3.2020