Hvorfor snakker de bare med mamma på bup?

Hei

Det er leit å høre at du har fått en så strevsom sykdom. Fint at du har fått hjelp, men kan også forstå at det kan oppleves litt som om det blir mamma de er opptatt av på bup. Når man får anoreksi er det utrolig viktig å hjelpe foreldre til å ta seg av mat og måltider hjemme. Det kan virke som om de ikke bryr seg om pasienten selv i behandlingen, men sannheten er at alt handler om å beskytte pasienten fra anoreksien.

For at dette skal gå hjemme, må foreldrene snakke mye med bup om hvordan de skal klare det. I den første fasen som du sannsyneligvis er i nå, vil fokuset være å komme opp i vekt til du er på en trygg vekt. Denne fasen kan være fryktelig slitsom for pasienten og det er fint hvis du klarer å si fra hva som er utfordringene dine til foreldre slik at dette også kan bli snakket om i timene, og slik at foreldrene dine lærer hvordan de kan hjelpe deg med det du strever med. Kanskje du kan ta med et ferdigskrevet brev/notat til timen om det er vanskelig å snakke selv?

Når du kommer til andre eller tredje fase i behandlingen vil du få mer plass til å snakke i timene og det vil bli mer fokus på hvordan du har det. Det er fordi vekten da skal være stabil og trygg og man kan begynne å fokusere på andre ting. Mange ungdommer med anoreksi ønsker å snakke med terapeut alene som en del av behandlingen i andre-tredje fase, men de aller fleste trenger ikke egne timer i tillegg til familietimene. I andre eller tredje fase kan man bruke tid på å snakke om hvorfor ting ble som de ble eller andre ting man trenger snakke om. Noen har ikke så behov for å snakke om så mye, eller åpne seg i terapi, andre har behov for å snakke mer.

Jeg legger ved artikler du også kan se på.

Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier/familieterapeut