vern mot selvinkriminering, hvorfor er det adgang til å si ingen kommentar

Hei

Du stiller et godt spørsmål som mange sikkert vil være enig med deg i. 

For noen århundrer siden var retten til å ikke måtte bidra til egen domfellelse ingen selvsagt rettighet. Da var målet å få den siktede eller tiltalte til å tilstå en handling og alle midler ble brukt for å oppnå tilståelse, herunder tortur og trusler.

Det regnes i dag som et grunnleggende rettsstatsprinsipp at mistenkte i straffesaker ikke har plikt til å forklare seg eller på annet vis bidra til sin egen straffefellelse. Dette kalles vern mot selvinkriminering. Slike regler er naturlig i en rettsstat og de fungerer som motvekt til tidligere bruk av tortur ved fremskaffelse av bevis.

En forklaring som er fremskaffet ved tvang eller tortur, anses i dag å ha liten verdi som bevis og det er stor sannsynlighet for at en eventuell tilståelse er uriktig. For å oppnå et riktig resultat i en sak bør en tilståelse ikke være frembrakt ved tvang eller lignende.

Prinsippet om at en som er mistenkt eller siktet for en kriminell handling ikke har plikt til å forklare seg, har lenge vært en del av det vi oppfatter som sentrale menneskerettigheter. Den europeiske menneskerettskonvensjonen artikkel 6 og FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter artikkel 14 tar opp betydningen av vernet mot selvinkrimimering. Allerede i 1789 ble prinsippet tatt med i USAs grunnlov. 

I Norge kommer prinsippet til uttrykk i flere lovbestemmelser. I straffeprosessloven § 90 er det uttrykkelig fastslått at siktede ikke har plikt til å forklare seg for retten, selv om det kan tale mot ham at han ikke gjør det. Tilsvarende gjelder for mistenkte under etterforskningen etter straffeprosessloven § 232.

Som du ser er retten til å unnlate å forklare seg et gammelt prinsipp som regnes som en viktig menneskerett. Det er påtalemyndighetene, politiet og domstolenes jobb å bevise hva som har skjedd i en sak. På den måten får man riktige resultater som man kan stole på. Dersom man hadde lagt den mistenktes forklaring til grunn uten videre, ville man kunne fått gale resultater. 

Hilsen juristen, ung.no