Kan jeg unngå rettssak hvis jeg erkjenner straffskyld?

Hei!

Jeg forstår at du lurer, og jeg skal forsøke å svare så godt jeg kan.

Saksbehandlingen i en politisak er regulert i straffeprosessloven femte del.

Når etterforskningen er avsluttet vurderes spørsmålet om det foreligger et straffbart forhold som skal forfølges videre. Hvis det foreligger et straffbart forhold vil dette kunne avgjøres med påtaleunnlatelse, forelegg eller tiltale. Og nei, det blir ikke alltid rettssak i straffesaker.

• Påtaleunnlatelse:
  Påtaleunnlatelse innebærer at politiet etter en samlet vurdering bestemmer seg for å ikke reise sak om forholdet. Det blir som en slags advarsel. Det er tilstrekkelig bevis for å få vedkommende kan dømmes, men bestemmer seg for å ikke gjøre det på grunn av lav alder, førstegangs lovovertreder o.s.v. En påtaleunnlatelse kan gjøres betinget for en periode på 2 år. Det betyr at dersom vedkommende begår nye straffbare handlinger innen 2 år vil forholdet det ble gitt påtaleunnlatelse for, kunne bli pådømt i samme sak som nye handlingene.
  
• Tilståelsesdom:
  Tilståelsesdom er en forenklet fremgangsmåte hvor straffesaken avgjøres uten tiltalebeslutning og hovedforhandling. For den som er siktet kan en slik behandling være en fordel fordi den skaper mindre publisitet. I tillegg blir den hurtigere avgjort.
  
  I straffeprosessloven § 233 står det at "Innrømmer mistenkte å ha foretatt den handling undersøkelsen gjelder, skal han spørres om han erkjenner seg skyldig til straff. Har han gitt en uforbeholden tilståelse og saken kan pådømmes ved tilståelsesdom, spørres han om han samtykker i slik pådømmelse"
  
  Straffeprosessloven § 248 regulerer situasjoner hvor saken pådømmes ved tilståelsesdom. I denne bestemmelsen står det følgende i første ledd:
  
  "Etter begjæring fra påtalemyndigheten og med siktedes samtykke kan tingretten pådømme en sak uten tiltalebeslutning og hovedforhandling (tilståelsesdom), når retten ikke finner det betenkelig og saken gjelder
  
  a) en straffbar handling som ikke kan medføre fengsel i mer enn 10 år, og siktede innen retten har gitt en uforbeholden tilståelse som styrkes av de øvrige opplysninger,
  
  b) en overtredelse av vegtrafikkloven § 22 jf. § 31, dersom siktede innen retten erklærer seg skyldig etter siktelsen og skylderkjennelsen styrkes av de øvrige opplysninger,
  
  c) en overtredelse av vegtrafikkloven § 24 første ledd jf. § 31, dersom siktede innen retten erklærer seg skyldig etter siktelsen og skylderkjennelsen styrkes av de øvrige opplysninger, eller
  
  d) en straffbar handling som bedømt isolert ville medført bot, dersom lovbruddet har en strafferamme på 2 år eller lavere, siktede innen retten erklærer seg skyldig etter siktelsen og skylderkjennelsen styrkes av de øvrige opplysninger."
  
  Hvis politiet mener saken kan behandles som tilståelsessak, blir den siktede spurt om hen samtykker til dette i politiavhør. Hvis den siktede samtykker, sender påtalemyndigheten saken til retten med et forslag på hva straffen skal være. Vanligvis blir siktede innkalt til rettsmøte kort tid etter at saken er oversendt fra politiet. Siktede får også kopi av siktelsen og politiets straffeforslag.
  
  Alternativet til tilståelsesdom er hovedforhandling med meddommere, vitner og full bevisførsel. Dette kalles straffesak i meddomsrett.
  
  Saker hvor aktor/politiet krever særreaksjon eller forvaring, kan ikke avgjøres som tilståelsesdom.
  
  Du kan lese mer om tilståelsesdom her.
  
• Forelegg:
  Finner påtalemyndigheten at en sak bør avgjøres med bot, kan det gis bot betegnet som forelegg, i stedet for å reise tiltale. Politiet kan gi forelegg som straff uten at saken går til retten. Dette vil oftest skje ved mindre alvorlige forhold. Men dersom du nekter å akseptere forelegget (boten), så må politiet vurdere om saken skal gå videre til domstolen som da vil avgjøre om det er bevist at du har begått en straffbar handling.

Du skriver at du er tiltalt i en sak. Status som tiltalt får man når påtalemyndighetene tar ut tiltale, og det innebærer at påtalemyndighetene mener at man har begått en straffbar handling og at man skal dømmes for den handling man er siktet for. Bestemmer påtalemyndigheten seg for å ta ut tiltale, bringes saken til retten for avgjørelse. Det utarbeides da en tiltalebeslutning, hvor den aktuelle straffebestemmelsen inntas med beskrivelse av handlingen som er begått. Videre angis det hvilke bevis som vil bli ført i retten, (vitner, tekniske -og dokumentbevis).

Tiltalebeslutningen sendes retten, samtidig som den gjøres kjent for den som er tiltalt gjennom det vi kaller forkynning, enten som brev pr. post vedlagt en kvittering som skal sendes i retur til politiet med underskrift som bekrefter at den er mottatt, eller ved at politiet kommer hjem, på skole eller jobb, og leverer tiltalebeslutningen til den tiltalte. Jeg antar du har fått en tiltalebeslutning, og vet hva du er tiltalt for?

En advokat som kjenner saken din og omstendighetene vil nok være i bedre stand til å gi deg konkrete svar på det du lurer på. Du har rett til å få hjelp av en forsvarer på alle trinn i saken, helt fra etterforskningen starter til saken avsluttes. Dette skal politiet si fra om ved politiavhør. Det offentlige vil vanligvis dekke advokatutgiftene, men det finnes visse unntak som jeg ikke vil gå nærmere inn på her da jeg ikke vet hva du er tiltalt for. Dersom du ikke har forsvarer, kan du eventuelt prøve å ta en telefon til politiet og høre med dem hvordan det går i saken din.

Jeg antar du vil få beskjed om hva som skjer videre ved neste rettsmøte.

Det høres ut som du har gjort det du kan for å unngå at det blir rettssak. En tilståelse vil gjerne belønnes, og det høres ut som du har vært samarbeidsvillig med politiet under etterforskningen. Da er det ikke sikkert det er nødvendig med rettssak, men at det blir aktuelt med tilståelsesdom.

Ønsker deg alt godt. Lykke til!

Hilsen juristen, ung.no