Jeg bor på institusjon og har det like ille her som hjemme hos foreldrene!

Hei jente 15 år

Takk for at du kan fortelle til oss om den vonde og vanskelige situasjonen du har kommet i. Det er trist at du er utrygg og at du ikke føler du blir ivaretatt på en god måte. Vi er to som svarer på spørsmålet ditt, og først kommer svaret fra psykiatrisk sykepleier:

Mye av det du har opplevd har kanskje gjort at du blir ekstra varsom og utrygg rundt nye mennesker og nye situasjoner. I tillegg så støtter ikke familien din deg heller og da kan man jo føle seg sviktet - noe som også gjør vondt.

Det er jo ikke godt at du opplever at du ikke får den hjelpen du trenger. Jeg forstår at du kjemper og at dette kanskje kommer ut i en form som gjør at du har havnet der du er nå. At det er symptomene dine som gjør at du har en adferd som kan være utfordrende for deg - men  også de rundt deg. Men det er ikke din skyld at du har måttet oppleve så mye vondt!

Da kan man bli motløs og føle at man blir motarbeidet. Du er jo kanskje innerst inni deg redd, sint og trist over alt som har skjedd?

Mitt aller beste råd til deg er å tenke at du har gode grunner til at du har det det vanskelig. Du bærer på mye smerte som du kanskje ikke vet hvordan du skal håndtere. Det du har opplevd er ikke din skyld og du forsøker  å mestre det så godt du kan. 

Hvordan ville det være for deg å si til de rundt deg at du er redd? Det å opparbeide seg tillit er ikke lett og det tar tid. Men hva skal til for  at du kan føle deg trygg der du er?

Hva trenger du? Når du merker at du blir urolig - hva trenger du at de som passer på deg gjør da? Dette kan være tanker å tenke på slik at du kan få snakke om det som skjer når du merker at du får det vanskelig i stedet for at du fyrer deg opp og gjør noe du kanskje angrer på. Selv om du ikke kan noe for det så blir det kanskje enda vondere for deg etterpå? Mange har det slik etter en episode hvor man mister kontrollen.

Et råd til deg er å skrive ned i en bok som bare er din. Der kan du skrive ned tanker og følelser du har inni deg. På denne måten får du sortert og kanskje det kan gi deg litt bedre oversikt? Når vi går med alt inni oss så kan det bli mye og uoversiktlig og da vet vi tilslutt ikke hva vi tenker eller føler.

Jeg legger ved noen artikler til deg som kan være til hjelp for deg å lese.

Håper du får det bedre snart og at du får den hjelpen du trenger.

Du er god som gull! 

Her kommer svar fra barnevernjuristen:

Jeg skjønner at du ikke liker å bo på enetiltak. Selv om du bor på enetiltak skal du få mulighet til å treffe venner. Akkurat nå er det jo litt spesielt med koronakrisen vi er i, og ikke så lett å omgås andre. Men institusjonen burde likevel tilrettelegge for at du kan få treffe noen venner eller at du kan få besøk på institusjonen. Bufdir anbefaler at institusjoner legger til rette for å opprettholde kontakt med barnas viktigste relasjoner i denne krisen som vi er i nå. Det kan være besøk så lenge de generelle anbefalingene knyttet til smittebegrensning, karantene og isolasjon overholdes, og det vurderes som forsvarlig for det enkelte barn.

Du skriver  også at det er begrenset mobilbruk på institusjonen. Ettersom du er plassert etter atferdsbestemmelsene i barnevernloven kan institusjonen nekte beboeren å bruke elektroniske kommunikasjonsmidler. Utgangpunktet er at du har rett til å bruke elektroniske kommunikasjonsmidler. Om du bruker mobilen eller datamaskinen på en måte som ikke er bra eller trygt for deg eller for andre, kan de voksne noen ganger begrense bruken. Dette fremgår av rettighetsforskriften § 24. Institusjonen kan treffe vedtak om dette for inntil 4 uker. Et slikt vedtak kan du klage til Fylkesmannen.

Institusjonen kan også i kraft av at de har omsorgsansvar for deg sette begrensninger i mobilbruken, f.eks. at det ikke skal være mobilbruk om natten. Dette er på samme måte som foreldrene dine kan gjøre dersom du hadde bodd hjemme. Du kan lese mer om rettighetene dine på institusjon i artikkelen jeg har lagt ved dette svaret.

Du skriver at Bufdir ikke har kommet på tilsyn mens du har bodd på institusjonen. Institusjonen drives eller godkjennes av Bufetat, men det er Fylkesmannen som fører tilsyn med institusjon og barneverntjenesten. Barneverntjenesten skal også følge deg opp og høre hvordan du har det mens du er på institusjonen.

Barn har rett til å medvirke i egen barnevernssak. Du skal få si din mening, og både institusjonen og barneverntjenesten skal høre på deg, og legge vekt på din mening. Selv om ikke det betyr at du alltid skal få viljen din. Det er viktig at du blir hørt, og at de gangene det ikke blir slik du ønsker, skal du få en god forklaring og informasjon tilpasset deg på hvorfor det ikke ble slik. Jeg syns du skal fortsette å klage til Fylkesmannen når du er uenig i vedtakene, og forklare hvordan du opplever det og hva du ønsker. Du kan også ta kontakt med Barneombudet, og med barnas jurist.

Vennlig hilsen Psykiatrisk Sykepleier og barnevernjuristen