Er dette god nok grunn til å få time ved BUP?

Hei

Så vondt å høre at du har har det så vanskelig. 

Du skriver at du setter høye krav til deg selv og at du har en tendens til å bli veldig streng med deg selv dersom du ikke klarer eller får til målene du setter deg. Når man har veldig høye forventninger og krav til seg selv blir også fallhøyden stor, og man utsettes da for stress, skuffelse og andre negative følelser. 

Ved å trykke her får du også tilgang til en øvelse som kan hjelpe deg å bli mer bevisst på hvordan du behandler deg selv, hvordan det påvirker deg og kanskje også å begynne å få et bedre forhold til deg selv. 

Så leit å høre om moren din. Jeg forstår at du er bekymret og at dette stresser deg mye. Jeg tenker det er fint for deg å snakke med noen voksne i familien din som også kjenner moren din. Har du en pappa, onkel, tante eller lignende som du kan snakke med om dette? 

Du lurer på om det du strever med det er "god nok grunn" til å få time ved BUP. Når det gjelder BUP så tar de inn barn og ungdom som strever med moderate-alvorlige psykiske lidelser. Hver henvisning blir vurdert utifra en prioriteringsveileder. Dersom du ikke skulle få time ved BUP så betyr ikke det det samme som at du ikke skal få hjelp. Det finnes nemlig mange ulike instanser man kan få hjelp fra, men hvor hjelpen kommer fra kommer som sagt an på hvor alvorlige symptomene dine er. 

Det første du kan gjøre er å bestille deg en time hos fastegen din. Fortell vedkommende hvordan du har det og hva du opplever. Fastlegen vil gjøre en vurdering basert på det du forteller.

Ett alternativ er at vedkommende henviser deg videre til BUP. Dersom du har mildere symptomer vil psykolog i kommunen mest sannsynlig være mer riktig. Fastlegen din vil kunne hjelpe deg med finne ut av hva som vil være best for deg akkurat nå. Psykisk helsehjelp for barn og unge i kommunen krever ingen henvisning og du kan selv ta kontakt på telefon, men dette vil fastlegen din hjelpe deg med. 

Det finnes også private psykologer. Hit trenger du heller ikke henvisning og kan ta kontakt selv. Men dette er ofte kostbart. Et rimeligere alternativ er psykologer med avtale. Det vil si at de får driftstilskudd fra staten. Hit må du ha henvising fra lege og du betaler kun en egenandel per time som er ca. tilsvarende den du betaler når du er hos fastlegen helt til du når grensen for frikort. Da betaler du ingen ting til året er omme. 

Her får du en oversikt over avtalespesialister i alle fylker. 

Du kan også ta kontakt med helsesykepleier på skolen din eller Helsestasjon for ungdom. De vil også kunne gi deg god hjelp. 

Du skriver at du er redd for å snakke med fastlegen din om dette da moren din har samme fastlege. Det er viktig at du vet at fastlegen din har taushetsplikt og kan derfor ikke dele det dere snakker om med noen andre, inkludert din mamma. Videre tenker jeg at det kan være en fin mulighet til å snakke med fastlegen din om dine bekymringer for mammaen din og hennes helse. Dersom du fortsatt kjenner det vanskelig å snakke med akkurat denne legen har du mulighet til å bytte. Det kan du gjøre her.

Jeg sender deg mange gode tanker. 

Med vennlig hilsen psykolog