Ble kastet ut av huset fordi moren min er redd for smitte

Hei

Jeg skjønner at du er fortvilet! Det at moren din har kastet deg ut høres ikke noe greit ut. Smitten er på retur nå og selv om du jobber er det svært liten sjanse for å få viruset, dersom du er frisk og følger generelle smittevernregler. Så jeg syns ikke dette er en OK grunn å kaste deg ut for, på den måten du forteller at moren din har gjort med deg.

Hvis moren din ikke vil slippe deg inn i huset igjen så bør du søke hjelp hos andre du kjenner og finne et annet sted å bo. Du kan ikke fortsette å bo i en kjeller uten mulighet til å engang dusje. Tenk etter hvem du har i nettverket ditt: Hvem vet hvordan du har det nå, er det noen det er naturlig å snakke med? Be om hjelp! Kan du f.eks bo hos noen andre familiemedlemmer, gode venner (eller familien til gode venner), eller andre voksne mennesker du kjenner godt og er trygg på? Det er absolutt lov å spørre andre om hjelp i den situasjonen du er i nå. 

Dessverre er det slik at når du er over 18 år og myndig, så har ikke lengre moren din forsørgerplikt ovenfor deg og du kan ikke kreve å få flytte inn igjen, selv om det at hun kasta deg ut på den måten er en veldig dårlig måte å behandle deg på, slik jeg ser det.

Med mindre du fortsatt går på skolen? Du skriver at du jobber, men er det en ekstrajobb, eller kanskje som lærling? Det er i alle fall slik at moren din har forsørgerplikt overfor deg (også økonomisk) fram til du fullfører videregående skole. Det står det om i barneloven.

Hvis du ikke går på skole, eller du ikke får nok penger til å greie deg selv med pengene du tjener fra jobben din kan du ta kontakt med ditt lokale NAV-kontor. Sjekk ut NAV sine ungdomssider for å lese mer om hva slags type hjelp du har rett på. Ta kontakt der og få økonomisk rådgivning og få vite hvilke muligheter som fins.

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Jeg har lagt ved noen artikler under svaret mitt om det å søke økonomisk støtte og hvor du kan få hjelp!

Jeg håper du kan få snakket med moren din og at hun roer seg ned og slipper deg inn i huset igjen, eller at du finner et annet sted å bo som er bedre for deg. For slik det er nå kan det ikke fortsette!

Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten