Jeg har en fæl angst og er redd for å drepe kjæresten i søvne.

Hei, gutt 20 år!

Fint at du ber om råd og innspill når du engster deg. 

Jeg tenker at det som har skjedd her er at du har sett noe som skremte deg og at det nå er tankene dine som skremmer deg. Det at du leste om denne saken gjorde at du kom inn i et nytt "spor" i tankene dine som førte deg inn i noe som du ikke har visst om/tenkt over før. Husk på at dette er bare tanker og tanker trenger ikke å ha noe med virkeligheten å gjøre. Det at du nå har lest dette og tenker på det gjør det absolutt ikke mer sannsynlig at dette skal skje med deg. Dette er et helt uvanlig fenomen og ikke noe man trenger å bekymre seg for i hverdagen. Om det har bare vært en "unnskyldning" for de dømte i sakene kan ikke jeg svare på ettersom jeg ikke kjenner til sakene eller fenomenet i detalj - men det som er poenget her er at det i alle fall ikke er normalt eller noe man trenger å bekymre seg for.

Du kan lese mer om hvordan å forholde seg til plagsomme og vanskelige tanker her. Det viktigste er nok å øve seg på å huske på at tanker bare er tanker og betyr ingenting annet enn at du har tenkt på dem. Dersom du heller ser tankene dine utenfra og sier til deg selv at "oisann, der kom den tanken om å drepe kjæresten min i søvne igjen, det er jo en merkelig tanke" uten å gå noe mer inn i det så kan dette hjelpe litt. Det å bli veldig redd for tanken og f.eks tenke at det må bety noe, at du må "passe på", at du forsøker å presse tanken vekk osv pleier ikke å fungere. Det fører gjerne bare til mer av de samme tankene og mer uro/engstelse rundt at tanken oppstår fordi du gir den så mye oppmerksomhet ved å forsøke å finne ut av den og passe på den. 

Så oppsummert: tanker er bare tanker, ikke la dem styre deg. Det er helt uvanlig å drepe noen i søvne og dette er bare en tanke som skremmer deg.

Ønsker deg alt godt. Dersom angsten bare fortsetter og du har det vanskelig over tid er det lurt å oppsøke noen for å få hjelp. Da kan du begynne hos fastlegen din. Lykke til! 

Med vennlig hilsen psykologen