Finne glede etter traumer

Hei, jeg skjønner ikke hvorfor jeg er så annerledes. I 6.klasse hadde jeg en veldig tung periode hvor jeg ikke tok vare på meg selv osv, men det er over nå. Hele livet har foreldrene mine kranglet og det hadd bært veldig tungt for meg og jeg ahr traumer, spesielt den ene dagen som jeg får tårer i øynene av å tenke på. hver gang jeg er med vennene mine så klarer jeg ikke le. Jeg føler meg så kjip, de ler så fort og har det så gøy men jeg sitter der og fikler med ett eller annet fordi jeg klarer ikke le. Jeg har så lyst til å le med dem og være normal, men jeg får det ikke til. det er mye enklere hvis vi gjør en aktivitet eller noe, men jeg virker så kjip når det er vanlige samtaler. jeg vil bare ikke at folk skal synes at jeg er døll, kjedelig og at de baksnakker meg.