kan fosterforeldrene nekte meg å treffe kjæresten min som er 26 år?

Hei

Så bra du tar kontakt med oss, og så bra at du har en kjæreste som du har det bra med.

Du spør om barnevernet, fosterforeldrene dine eller faren din kan nekte deg å være sammen med kjæresten din. Ettersom du bor i fosterhjem, så går jeg ut i fra at barneverntjenesten har overtatt omsorgen for deg? Når barnevernet har overtatt omsorgen for et barn, og barnet bor i fosterhjem, er det fosterforeldrene som skal ivareta barnet og den daglige omsorgen for barnet - som normalt foreldrene ville gjort. Fosterforeldrene dine må ivareta omsorgen for deg ved blant annet å gi deg mat, omsorg, passe på at du har klær og lignende. I tillegg ligger det til dette omsorgsansvaret å følge opp barnet med skole, sette grenser for hva barnet får lov til å gjøre og ikke gjøre, og innetider. Fosterforeldre kan derfor sette begrensninger om at f.eks. enkelte dager må du være hjemme og gjøre lekser etc, som fører til at du ikke får sett kjæresten dine enkelte dager. De kan også bestemme at kjæresten din ikke får komme på besøk til dere, og om dere får overnatte sammen eller ikke. Men de kan ikke sette et generelt forbud mot at du ikke får treffe kjæresten din, selv om kjæresten din er 26 år og eldre enn du først har sagt han er.

Du spør også om barnevernet kan ta fra deg barnet om du blir gravid. Hvis barnevernet blir bekymret for situasjonen hvis du blir gravid og får barn, skal de først og fremst hjelpe deg og støtte deg slik at du kan beholde barnet ditt. Dersom de etter en grundig undersøkelse ser at dere trenger hjelp skal de i samarbeid med deg prøve å finne en løsning som er bra for barnet ditt og for deg. Siden det er en konkret vurdering barnevernet skal gjøre, er det ikke mulig å si akkurat hva som skal til for at barnevernet vurderer at det vil være best om de tar omsorgen for et barn. I de fleste tilfellene vil barn og familier få nok hjelp ved hjelpetiltak slik at barn kan bo hjemme hos foreldrene. Det er kun i de tilfellene der barnet har det veldig vanskelig hjemme, at det kan bli plassert utenfor hjemmet.

Det skal alltid legges stor vekt på hva som er til det enkelte barns beste. Barnekonvensjonen artikkel 9 slår også fast at et barn ikke skal skilles fra sine foreldre med mindre det er nødvendig av hensyn til barnets beste. Barnevernloven omtaler ikke hensynet til å ivareta biologiske bånd, men det er lovens klare utgangspunkt at det normalt vil være til barnets beste å vokse opp sammen med sine foreldre. Hensynet til biologiske bånd vil derfor være viktig når barneverntjenesten skal vurdere hva som vil være til barnets beste.

Håper dette var nyttig informasjon. Lykke til.

Med vennlig hilsen barnerettsjuristen i samarbeid med ung.no