Mamma fant ut at jeg snuste. Nå er hun hele tiden på vakt. Gutt 17.

Hei

Jeg skjønner at du ønsker deg tilbake til et normalt forhold mellom deg og mamma. Det kan være slitsomt å føle at man hele tiden blir overvåket og mistrodd, slik jeg forstår at du nok føler på nå.

Men selv om det er slitsomt for deg syns jeg det er fint at du kommer moren din i møte og gidder å fortelle henne hvor du skal og hva du skal gjøre, slik at du viser henne at du forstår behovet hennes for å følge litt ekstra med på deg nå. 

Du spør hva du skal gjøre for at det skal bli normalt igjen. Det beste svaret jeg har på det, er rett og slett bare å være litt tålmodig! Jeg tror at moren din trenger litt tid til å finne tilbake til tilliten til deg. Kanskje litt mer tid enn hva du tenker er nødvendig? Gi henne noen måneder til, og hvis det ikke har roet seg da så må du ta en prat med henne og spørre hvorfor hun fortsetter å følge sånn med på deg. Du bør også si til henne hvordan du opplever det. Det er ikke sikkert hun skjønner at du blir så sliten av det som du blir! Si at du vil vite hva som skal til for at hun roer ned alle spørsmålene om hvor du skal og hva du skal. Forklar henne at du er til å stole på og at du ønsker at hun skal gi deg tillit. 

Men husk at det viktigste ungdom kan gjøre for at foreldre skal ha tillit til dem, er å vise det i praksis, ved å følge de avtalene som gjelder. Det er derfor fint å høre at du har bestemt deg for å ikke snuse mer, hvis det er det du både selv vil og du tror moren din vil. Dette håper jeg du har fortalt henne! Jeg vil tro at det er av betydning for henne at du har tatt et standpunkt når det gjelder snusing. Det er også fint at du er ærlig med henne om hva du skal når du går ut. Og at du holder avtaler om f.eks innetider. Etterhvert som moren din ser at du holder avtalene, så tror jeg at hun roer seg litt mer ned. 

Men til slutt vil jeg si at du er jo en voksen gutt, 17 år gammel og dermed snart myndig. Da tenker jeg at du i stor grad bør få leve livet ditt slik du vil selv. Det er fint om du blir med på å ha en ærlig og åpen dialog med moren din, samtidig som jeg tenker at hun bør la deg få gjøre som du vil, så lenge du ikke gjør ting som er til skade for deg selv eller andre. 

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Lykke til, håper det roer seg hjemme snart!

Vennlig hilsen familieterapeuten