Snus er dyrt, gir sterk avhengighet og skader kroppen. Det store flertallet av befolkningen velger derfor å ikke snuse.

Hva er snus?

Snus er et røykfritt tobakksprodukt som legges mellom leppa og tannkjøttet. Stoffene i snusen kommer inn i blodet gjennom slimhinnen i munnen. Den typen snus som er vanlig å bruke i Norge kalles svensk snus.

Snus er designet for at brukerne skal like smaken og opplevelsen, helst skal de bli avhengige. Mennesker som er avhengige er trofaste kunder. Stoffet man blir avhengig av heter nikotin. Nikotin stimulerer belønningssenteret i hjernen samtidig som det gir kroppen en stressreaksjon.

Snus er laget av oppmalte tobakksblader blandet med andre kjemiske stoffer som påvirker smak og optimaliserer effekten av nikotinTobakk inneholder syrer, fenoler, cellulose, metaller, harpikser og en rekke kreftfremkallende forbindelser, deriblant radioaktive stoffer, tobakksspesifikke nitrosaminer og polysykliske aromatiske hydrokarboner.

Snus er designet for at brukerne skal like smaken og opplevelsen, helst skal de bli avhengige. Mennesker som er avhengige er trofaste kunder. Stoffet man blir avhengig av heter nikotin. Nikotin stimulerer belønningssenteret i hjernen samtidig som det gir kroppen en stressreaksjoDet finnes utallige smaker og styrker på nikotininnholdet i snus. Vanligvis er fargen mørk brun eller svart, men det finnes også hvite varianter. Snus selges som løs masse eller pakket i ferdige porsjoner av ulik størrelse. En boks porsjonssnus inneholder 24-30 porsjoner.

Alle typer snus inneholder avhengighetsskapende nikotin og stoffer som er klassifisert som kreftfremkallende.

Hvor vanlig er det å snuse?

Den overveldende majoriteten av befolkningen snuser ikke. Flertallet av ungdomsskoleelever og elever i videregående har aldri prøvd snus. På ungdata.no kan du finne tall på hvor mange elever som røyker og snuser der du bor.

12 prosent av nordmenn over 16 år snuser hver dag. I tillegg er det 4 prosent som snuser av og til. Til sammen er dette omkring 700 000 personer (tall fra SSB.no, 2019).

Det er nesten dobbelt så mange som snuser nå som for ti år siden. Det er hovedsakelig fordi flere ungdommer begynner å snuse istedenfor å begynne å røyke. Det er også en del tidligere røykere som har byttet over til snus. De fleste som snuser er under 40 år.

Det har alltid vært flest menn som snuser, men kjønnsforskjellene er i endring. For ti år siden var det nesten ingen unge kvinner som snuste. Nå snuser rundt 1 av 10 unge kvinner og hver fjerde unge mann (med "ung" menes aldersgruppa 16-24 år).

Hvilke regler gjelder for snus?

Lover som handler om snus er laget for å beskytte befolkningen, særlig barn, mot helseskader. Du kan lese hele loven her.

  • Det er 18 års aldersgrense på snus.
  • Det er forbudt for elever og ansatte å snuse på skolen.
  • Det er forbudt for elever å snuse i skoletida, dvs. også på skoleturer.
  • Det er forbudt å reklamere for snus.
  • Snus må holdes skjult i butikker, derfor er de i kjøleskap uten vindu.
  • På snusboksen må det stå at det er helseskadelig og avhengighetsskapende.
  • Snus er forbudt i alle EU- og EØS-land utenom Norge og Sverige.
  • Alle over 18 år kan ta med seg snus til eget bruk på ferie i EU og EØS, med unntak av Malta og Island hvor snus er totalt forbudt.

  • Alle snusbokser må ha likt design (standarisert pakning).

Er snus helseskadelig?

Ja, snus skader kroppen. Hvis du ønsker å ta vare på helsa, er det best å la være å snuse.

Vi får stadig mer kunnskap om helseskader fra snusing, men det trengs fremdeles mer forskning. Snus har vært lite forsket på fordi det tradisjonelt har vært et uvanlig fenomen i et lite geografisk område (Skandinavia). Når vi vet at snus inneholder kreftfremkallende stoffer, er det uetisk å bruke forsøkspersoner for å se hvordan snus påvirker dem. Kunnskap om snus skaffes derfor ved å følge med på befolkningens vaner og helse ved spørreundersøkelser og helseundersøkelser over mange år. Fordi det har vært flere menn enn kvinner som snuser, vet vi mest om helserisiko for menn. Vi har også kunnskap om helserisiko for gravide kvinner snuser.

Her kan du lese Folkehelseinstituttets rapport om helserisiko ved snusbruk (2019).

  • arrow_drop_down_circle  Liste over alle helseskader fra snus
    Kreft

    Snus inneholder kreftfremkallende stoffer som kan skade arvematerialet. Slike skader kan utvikle seg til kreft, men det kan ta mange år fra skaden skjer til man blir syk. Dette er en av grunnene til at det tar lang tid å få solid kunnskap om risikoen for kreft. Risikoen for kreft påvirkes sannsynligvis av hvor tidlig man begynner å snuse, og av hvor mye man snuser. All forskning på sammenheng mellom snus og kreft er gjort på menn.

    Langvarig bruk av snus gir:

    - sannsynligvis økt risiko for å få kreft i bukspyttkjertelen og spiserøret.

    - mulig økt risiko for kreft i magesekken og endetarmen.

    - mulig større risiko for å dø av sykdommen hvis du har kreft.

    Trening

    Snus har en sammentrekkende virkning på blodårene. Dette fører til økt blodtrykk og puls mens man har snusen i munnen. Arbeidspulsen hos en som snuser er 15-20 slag høyere per minutt. Dette betyr at hjertet må jobbe hardere under trening. Snus gir dårlig blodsirkulasjon som igjen fører til at musklene får mindre tilførsel av oksygen og næring. Mange som snuser, merker dette på kondisen.

    Tenner og tannkjøtt

    Det er som regel tannleger og tannpleiere som først ser at noen har begynt å snuse. Tannkjøttet kan være ekstra rødt og ha striper i seg. Etter lang tids snusing kan man få fortykket tannkjøtt som ofte kalles «snuslomme». Slike skader blir som regel helt bra igjen når man slutter å snuse.

    Snusing – gjerne kombinert med hard tannpuss der man legger snusen - kan føre til at tannkjøttet trekker seg opp. Dette gir synlige tannhalser og ubehagelig ising i tennene. Dette er en skade som kroppen ikke reparerer når man slutter å snuse.

    Porsjonssnus sliter litt mindre på tannkjøttet enn løssnus. Vi vet enda ikke om det er sammenheng mellom snusing og hull i tennene (karies). Det er også usikkert om snus øker risiko for kreft i munnen.

    Hjernen og psyken

    Nikotinet i snus gir strukturelle og funksjonelle forandringer i hjernen. Nikotinavhengige har flere nikotinreseptorer i hjernen enn andre og det naturlige belønningssystemet er forstyrret. Når man er ung kan nikotin gi varige uheldige effekter på hjernens utvikling.

    Nikotinet i snus kan gi alvorlige effekter på hjernens utvikling hos barn og ungdom. Dette kan påvirke oppmerksomhet, hukommelse og språkutvikling, samt gi økt angst og impulsivitet.

    Det er mulig at snus øker risikoen for å få ikke-affektiv psykose. Det er ikke gjort studier som undersøker risiko for psykiske lidelser blant kvinner som snuser.

    Det er noen som tror at nikotin kan lindre psykiske lidelser (selvmedisinering), samtidig er det grunn til å tro at nikotin gir en risiko for å få psykiske lidelser. Det som er sikkert er at mennesker med psykiske lidelser oftere er avhengige av nikotin enn andre (røyk og snus). Det kan hende at dette skyldes gener.

    Unge mennesker er mer sårbare for å bli nikotinavhengige enn voksne. Nikotinavhengige har flere nikotinreseptorer i hjernen enn andre og det naturlige belønningssystemet er forstyrret.

    Hjertet og blodårene

    Det er sannsynlig at snus øker risikoen for å få høyt blodtrykk. Mens du har snusen inne får du alltid akutt økt puls og blodtrykk.

    Det er usikkert om snusing gir økt risiko for å få hjerneslag og hjerteinfarkt, men om du først får det er det sannsynligvis større risiko for å dø hvis du fortsetter å snuse.

    All spesifikk forskning om hjertesykdom og snus er gjort på menn.

    Mens du snuser får du dårligere blodsirkulasjon fordi blodårene trekker seg sammen. Sår gror raskere og får sjeldnere infeksjoner om blodsirkulasjonen er god. Dyrestudier har vist at mus som får snus/niktoin får dårligere evne til å reparere sår og dårligere immunforsvar. Det kan derfor hende at det er en fordel å være snusfri hvis du har et operasjonssår eller annen skade som skal gro.

    Graviditet

    Hvis du planlegger å bli gravid, anbefales det å slutte med snus.

    Snusing i svangerskapet gir sannsynligvis økt risiko for at barnet fødes for tidlig. Det er mulig at snus øker risikoen for keisersnitt og for dødfødsel. Det er også mulig at barnet kan veie mindre enn det som er vanlig (liten for gestasjonsalder) få leppe-gane-spalte og ha kortvarige pustestans i nyfødtperioden.

    For å finne ut om det vi putter i kroppen vil gi helseskader i fremtiden trengs det gjerne flere tiår med forskning. Ofte må de som forskes på faktisk følges med på helt til de dør. Når man forsker på gravide og fosterets utvikling frem til fødsel, tar det kun 9 måneder. Forskningen på gravide viser at snusing påvirker fosterets utvikling negativt.I Sverige begynte de å registrere snusbruk hos gravide i 1999, mens i Norge er dette noe vi har begynt med ganske nylig.

    Diabetes og vekt

    Å snuse mye (mer enn fire bokser i uka) kan sannsynligvis gi stor økning i risikoen for å få diabetes type 2 og metabolsk syndrom. Det er mulig at snusing gir vektøkning og økt risiko gor fedme. Det vi vet om sammenhengen mellom snus, vekt og diabetes er basert på forskning på menn.

    Noe positivt?

    Det er mulig at bruk av snus reduserer risikoen for Parkinsons sykdom.

 

FAKTA

En gjennomsnittlig snuser:

  • Har snus i munnen halve døgnet.
  • Bruker 1000 kroner i måneden på snus.
  • Er avhengig av nikotin.

Hva skjer når man legger snus under leppa?

De fleste synes det svir litt i tannkjøttet der man legger snusen. Det man ellers merker i kroppen når man tar en snus er effekten av nikotin.

Nikotin går raskt ut i blodet og når alle kroppens organer. Nikotin stimulerer hjernens belønningssenter samtidig som det setter kroppen i akutt stressmodus. Snus har derfor både en oppkvikkende og en beroligende effekt.

Nikotin får alle blodårene i kroppen til å trekke seg sammen slik at blodsirkulasjonen blir dårligere. Når man har snus under leppa må hjertet jobbe hardere for å pumpe blodet rundt, og man får høyere puls og blodtrykk. Man trenger god blodsirkulasjon for eksempel til huden for at sår skal gro og til muskler for å ha god kondisjon.

Nikotin påvirker hjernen til å skille ut stoffer som gir en følelse av velbehag. Risikoen for å bli avhengig av denne effekten er veldig høy. Er man først avhengig, får man fysiske plager (abstinens) når man er uten snus. For dem som er avhengige av snus kjennes det godt å snuse fordi det tar bort abstinensplagene som nikotinavhengigheten skaper.

Hva er nikotinavhengighet og abstinens?

Det er ingen som planlegger at de skal bli avhengige av snus. Man vil gjerne bare prøve å snuse litt, men så blir det til at man snuser mer og mer. De fleste som snuser er fysisk avhengige av nikotin. I tillegg kan avhengigheten handle om vaner, følelser og sosiale relasjoner.

Tegn på avhengighet kan være at man tenker så mye på at man har lyst på snus at det er vanskelig å la være å snuse. Man kan ikke ta en fysisk test av for eksempel blodet for å se om noen er avhengig eller ikke. Det er heldigvis mulig å bli kvitt avhengigheten.

De første gangene man snuser får man sterk effekt av nikotinet: man blir som regel litt kvalm og svimmel, men får også en god følelse, nesten som en mild rus. Hvis man fortsetter å snuse, blir effekten svakere og derfor må man snuse mer for å få den samme stimulansen (dette kalles «toleranseutvikling»).

Nikotin fester seg til reseptorer i hjernens belønningssenter slik at det frigis dopamin som føles godt. Avhengige hjerner kan ha vanskelig for å fungere normalt uten nikotin.

Hjernens belønningssenter har vært viktig for at menneskearten har overlevd. Vi har blitt motivert til å for eksempel spise og ha sex fordi det gir høyt dopaminnivå. Når noe føles godt ønsker ganske enkelt å gjøre det om igjen.

De fleste som snuser får abstinenser når nikotinnivået i blodet synker. Det er for eksempel vanlig å få sug etter nikotin på morgenen fordi man ikke har fått påfyll om natten. Å snuse fjerner abstinensene som snusingen har skapt. Det er en ond sirkel.

Abstinens kan gi:

  • Uro
  • Angst
  • Rastløshet
  • Irritabilitet
  • Konsentrasjonsvansker
  • Vektøkning
  • Søvnproblemer
  • Depresjon

Andre plager man kan få når man har gått en stund uten snus: svettetokter, hodepine, forstoppelse, sår og blemmer i munnen, muskelverk og svimmelhet.

 

Får man «nikotinsjokk» av snus?

De første gangene man prøver snus er det vanlig å reagere så kraftig at mange kaller det et «nikotinsjokk». Den fysiske reaksjonen er ikke et medisinsk sjokk, men symptomer på forgiftning fra nikotin. Det kan være kvalme, blekhet, svimmelhet, svakhetsfølelse, hodepine, svetting, hjertebank og oppkast. Dette er kroppens måte å si ifra om at den ikke har godt av å snuse.

Selv de som snuser fast kan få forgiftningssymptomer om de får i seg mer nikotin enn de er vant til. Å være veldig sliten, sulten eller syk når man snuser kan gi samme ubehagelige reaksjon. Milde forgiftningssymptomer går over av seg selv når man tar ut snusen.

I noen få tilfeller kan nikotin gi alvorlige overdosesymptomer som pustestans, kramper og blodtrykksfall. Dette er veldig sjelden, selv etter intens snusing. Pasienter med nikotinoverdose er stort sett barn som har spist snus, eller personer som har svelget nikotin i flytende form. Ved overdose skal man ringe ambulanse 113.

Hvor lenge er nikotin i kroppen?

Det vil mest sannsynlig ikke være noen målbar mengde med nikotin igjen etter 2-3 døgn.

Nikotin har en halveringstid på 2 timer. Det vil si at 2 timer etter at du har tatt ut snusen er nivået av nikotin halvparten så stort, etter 4 timer er nivået en fjerdedel av hva det var osv.

Det er teoretisk mulig å måle at du har snust i flere uker etter at du har gjort det, men dette er ikke noe leger eller helsesykepleiere gjør. De tar pasientens ord for om de snuser eller ikke og er ikke ute etter å bevise om det stemmer.

Forskere tar prøver av blod, spytt, urin eller hår for å se hvordan kroppen bryter ned stoffene fra snus. De første dagene kan man finne spor av nikotin, og etter det kan man finne et stoff som heter kotitnin. Det tar flere uker før kroppen bryter ned alt kotininet.

Hva er «juksesnus»?

Det finnes noen produkter som ligner veldig på snus, men som ikke er laget av tobakk. Disse kalles «tobakksimitasjoner» eller «tobakkssurrogater», men de fleste sier «juksesnus» eller «urtesnus».

Tobakksimitasjoner inneholder hverken kreftfremkallende stoffer eller nikotin. Alle lover og regler som gjelder for snus gjelder også for disse. Det betyr at aldersgrensen er 18 år.

Tobakksfri snus med nikotin er et nytt nytelsesprodukt som ligner på vanlig snus. Det er ikke tillatt å selge tobakksfri snus med nikotin i Norge.

Hva er verst av snus og røyk?

Røyk er betydelig mer helseskadelig enn snus. Både snus og røyk inneholder avhengighetsskapende nikotin og flere kreftfremkallende stoffer. I Norge er lovverket ganske likt for snus og røyk.

Det er forsket mer på røyk enn på snus og derfor har vi mer sikker kunnskap om langsiktige helsekonsekvenser av å røyke. Det er også forsket mer på hvordan man blir kvitt røykeavhengighet enn snusavhengighet. Foreløpig viser studiene at det er flere som lykkes med snusslutt enn røykeslutt.

Mange lurer på hva man blir mest avhengig av, men det har vi ikke et godt svar på. Sannsynligvis blir man raskere avhengig av røyk enn snus fordi nikotinet fra røyk når hjernen raskere.

Når man tar blodprøve av én som nettopp har snust og én som nettopp har røykt er nikotininnholdet ganske likt. Snusere har likevel en større totalbelastning av nikotin fordi de har snus i munnen store deler av dagen.

Det er mye mer helseskadelig å røyke enn å snuse. Røyk er det mest helseskadelige produktet som selges lovlig og minst annenhver røyker dør av røykingen sin. Når man setter fyr på tobakk dannes mange giftstoffer som trekkes langt ned i lungene, blant annet karbonmonoksid som stjeler plassen til oksygen i blodet.

Snus er mer populært blant ungdom enn røyk. Noen forklaringer kan være at snus ikke lukter like mye som røyk, det skader ikke andre enn en selv, det finnes mange smaker å velge mellom, og det er lov til å snuse mange steder hvor det er forbudt å røyke.

  • arrow_drop_down_circle  Hvor kommer snus fra?
    Tobakksplanter vokser naturlig i Amerika og Australia. Urbefolkningen i Amerika brukte antakeligvis tobakk for nytelse, i ritualer og som medisin.

    Da Columbus kom til Amerika skrev han i dagboken sin at han hadde sett en mann bære på tørkede blader. De spanske sjømennene så også at folk brant en fakkel med tobakk, og at andre brant tobakk i piper og pustet inn røyk gjennom nesen.

    Tobakksplanten kom til Portugal på 1500-tallet og fikk det latinske navnet sitt, Nicotiana Tabacum, etter Jean Nicot. Han var en ambassadør som bodde i Portugal og sendte tobakk hjem til de kongelige i Frankrike.

    I flere hundre år trodde mange at tobakk var en urt som kunne lege sår og kurere sykdommer. For å få effekten skulle presse ut saft og smøre dette på huden, legge bladene på huden, eller sniffe knust, tørket tobakk gjennom nesen.

    Å sniffe tobakk ble moderne i mange land i Europa på 1600-tallet, men det var bare de rike som hadde råd til det. På 1700-tallet begynte vanlige folk i Sverige å blande ut den eksklusive tobakksplanten med vann og salt sånn at den ble billigere. I Norge begynte man ikke å snuse før på 1800-tallet.

    De siste 10-20 årene har det vært en kraftig økning i antall snusere i Norge. Hovedårsaken er at unge mennesker snuser mer. Hvordan det vil påvirke folkehelsa i fremtiden er usikkert.