Sånn funker snus
Hva skjer hvis du snuser, og er det farligere enn røyk? Her er det viktigste du trenger å vite om snus.
Sist oppdatert: 20.09.2023 Av: Redaksjonen, ung.no
Hva er snus?
Snus er et tobakksprodukt som er laget for at du skal like smaken og opplevelsen. Det er laget av oppmalte blader fra tobakksplanten, og andre kjemiske stoffer.
Snusen er brun, svart eller hvit, og selges enten løs eller i ferdigpakkede porsjoner.
De som bruker snus, legger det mellom leppa og tannkjøttet. Derfra kommer stoffene fra snusen inn i blodet.
De fleste typer snus inneholder nikotin og tobakk, og flere andre stoffer. I følge forskning er en del av disse stoffene skadelige og kreftfremkallende.
Stoffet som man blir avhengig av heter nikotin.
Det fins også tobakksfri "juksesnus", både med og uten nikotin. Dette kan du lese mer om lenger nede i denne artikkelen.
Hva skjer hvis jeg legger en snus under leppa?
Det kan svi litt i tannkjøttet. Ellers vil du merke effekten av nikotin.
Nikotin går raskt ut i blodet og stimulerer belønningssenteret i hjernen. Samtidig gir det kroppen en stressreaksjon.
Snus virker derfor oppkvikkende og beroligende. Mange blir avhengige av denne effekten.
Hva er nikotinavhengighet og abstinens?
De fleste som snuser, er fysisk avhengige av nikotin.
Det vil si at hvis du snuser ofte, vil du få noen plager (abstinens) når du lar være å snuse. Det er fordi nikotinnivået i blodet synker. Noen kjenner for eksempel et sug etter nikotin på morgenen, etter mange timer uten snus.
Abstinensene blir gjerne sterkere hvis du snuser mye og ofte, og prøver å slutte helt. Plagene kan vise seg som for eksempel uro, angst, hodepine og problemer med å konsentrere seg.
Når det å snuse har blitt en vane, kan det også være mange følelser knyttet til det å slutte.
Får alle «nikotinsjokk» av snus?
For de som har prøvd snus, er det vanlig at kroppen reagerer ganske kraftig første gangen. Noen kan bli kvalme, svimle, få hodepine, hjertebank, svette mye og til og med kaste opp.
Mange kaller det et «nikotinsjokk».
Det er en fysisk reaksjon på forgiftningen fra stoffet nikotin. Og det er kroppens måte å si ifra om at den misliker stoffene i snus. De som snuser fast kan få også få disse symptomene, hvis de får i seg mer nikotin enn de er vant til.
Å snuse når man er veldig sliten, sulten eller syk, kan også gi lignende ubehagelige reaksjoner.
Milde symptomer på nikotinforgiftning, eller «nikotinsjokk,» går over av seg selv.
Hvor lenge er nikotin i kroppen?
Nikotin har en halveringstid på to timer. Det vil si at to timer etter at du har tatt ut snusen er nivået av nikotin halvparten så stort. Etter fire timer er nivået en fjerdedel av hva det var, og så videre.
Etter to-tre døgn vil det sannsynligvis ikke være noen målbar mengde med nikotin igjen i kroppen.
Det er teoretisk mulig å måle at du har snust i flere uker etter at du har gjort det. Men dette er ikke noe leger eller helsesykepleiere gjør.
De er ikke ute etter å bevise om du snuser eller ikke.
Hva er «urtesnus» eller «juksesnus»?
Det fins produkter som ligner på snus - imitasjoner - som inneholder verken tobakk, kreftfremkallende stoffer eller nikotin. Disse kalles ofte for urtesnus. Det er fordi denne snusen stort sett er basert på plantefibre, og gjerne er smaksatt med urter, krydder og andre tilsetninger.
Det fins ikke dokumentasjon på at dette er helsefarlig. Noen typer nikotinfri snus kan likevel være tilsatt stoffer som ikke burde brukes av gravide, for eksempel ginseng. Dessuten er blant annet lakris og salt uheldig hvis du har høyt blodtrykk. Snusen kan også irritere tenner og tannkjøtt.
Tobakksfri snus med nikotin er noe annet. Det er et nytt nytelsesprodukt som ligner på vanlig snus. Det skal bli lov å selge tobakksfri snus med nikotin på butikker i Norge. Det er bestemt.
Hvilken dato det kommer til å bli tillatt, vet vi ikke ennå. I dag er det kun lov å selge tobakksfri snus med nikotin i Norge på apotek. Da selges det som et legemiddel for å kunne slutte å røyke.
Alle lover og regler som gjelder for snus gjelder også for disse snustypene. Det betyr at aldersgrensen er 18 år.
Hva er verst av snus og røyk?
Det er mye mer helseskadelig å røyke enn å snuse. Og sannsynligvis er det lettere å bli raskere avhengig av røyk enn snus. Det er fordi hjernen tar opp nikotinet fra røyk fortere.
Forskning viser at det er flere som lykkes med snusslutt enn røykeslutt.
Samtidig ligger gjerne snus en god stund under leppa, og tilførselen av nikotin til hjernen varer lenger. Det kan gjøre det vanskelig å slutte.
Både snus og røyk inneholder det avhengighetsskapende stoffet nikotin og flere kreftfremkallende stoffer. Ifølge en rapport fra Folkehelseinstituttet (FHI) i 2019 er det flere måter snus virker negativt inn på helsen.
Hvor vanlig er det å snuse?
Flertallet av elever i ungdomsskolen og på videregående har aldri prøvd snus. Og de siste ti årene har det, ifølge Ungdata, vært en betydelig nedgang blant ungdom som snuser.
Antall ungdomsskoleelever som snuser daglig eller av og til er mer enn halvert fra 2010 til 2022. Tallene fra 2022 viser at seks prosent av guttene og fire prosent av jentene i ungdomsskolealder snuser.
Tallene for videregående i perioden 2014 til 2022 viser også en tydelig nedgang. I 2022 snuste 22 prosent av guttene på videregående daglig, og 18 prosent av jentene.
Hvilke regler gjelder for snus?
Både røyk, e-sigaretter og snus er forbudt i skoletiden.
Det er forbudt å reklamere for tobakksprodukter, og aldersgrensen for å kjøpe snus og røyk er 18 år.
Du kan lese mer om alle forbudene mot snus og røyk (tobakkskadeloven) på Lovdata.
Du finner også mer informasjon om lover og regler hos Helsedirektoret og Arbeidstilsynet.
Fakta
En gjennomsnittlig snuser:
- Har snus i munnen halve døgnet.
- Bruker 1000 kroner i måneden på snus.
- Er avhengig av nikotin.
Slutta er en app som kan gjøre det lettere for deg å slutte med røyk og snus. Gjennom appen får du gode råd og tips, og daglige motivasjonsmeldinger.
Har du tenkt å slutte med snus eller røyk? Slutta-appen er klar til å hjelpe deg på veien.
Med Slutta-appen får du daglige motivasjonsmeldinger som kan hjelpe deg. Den gir også råd og tips, og en oversikt over tiden siden du slutta.
Helsedirektoratet er dataansvarlig for denne appen.
Faglig ansvarlig: Helsedirektoratet
Fakta
En gjennomsnittlig snuser:
- Har snus i munnen halve døgnet.
- Bruker 1000 kroner i måneden på snus.
- Er avhengig av nikotin.
Slutta er en app som kan gjøre det lettere for deg å slutte med røyk og snus. Gjennom appen får du gode råd og tips, og daglige motivasjonsmeldinger.
Har du tenkt å slutte med snus eller røyk? Slutta-appen er klar til å hjelpe deg på veien.
Med Slutta-appen får du daglige motivasjonsmeldinger som kan hjelpe deg. Den gir også råd og tips, og en oversikt over tiden siden du slutta.
Helsedirektoratet er dataansvarlig for denne appen.
Faglig ansvarlig: Helsedirektoratet