Må jeg selv fortelle mine biologiske foreldre at jeg vil voksenadopteres?

Hei

Så fint at du skriver til oss, og det er fint å høre at du har funnet deg godt til rette i fosterfamilien din, og ønsker at de vil adoptere deg.

Hvis du skal adopteres etter at du fyller 18 år, så kaller vi det voksenadopsjon. Før du fyller 18 kreves det samtykke fra de som har foreldreansvaret, men etter dette vil dine biologiske foreldre bare ha en rett til å uttale seg, i forbindelse med behandlingen av søknaden om adopsjon. Det vil da være Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) som varsler dem om at det er kommet inn en søknad, så du trenger ikke gjøre det selv.

Adopsjonsloven har en egen bestemmelse om voksenadopsjon. I adopsjonsloven § 16 står det at

"En person som har fylt 18 år, kan adopteres bare hvis det er klart sannsynlig at adopsjonen vil bli til beste for personen. Adopsjonssøkeren må dessuten ha oppfostret personen i minst 6 år, med mindre andre særlige grunner taler for adopsjon. I vurderingen skal det legges særlig vekt på tilknytningen mellom søkeren og den som søkes adoptert, den familietilknytningen som måtte falle bort ved adopsjonen, og eventuelle søsken som søkeren skal adoptere samtidig".

Alle søknader om adopsjon gjennomgår en konkret vurdering. Å bli adoptert som voksen tar utgangspunkt i at adopsjonen skal ha en egenverdi at en relasjon som er godt etablert blir offentlig anerkjent. Det kreves det at det må være etablert et foreldre-barn-forhold mellom søkeren og den som skal adopteres. Dette vises ved at søkeren må ha oppfostret personen i minst 6 år.

For at voksenadopsjon skal innvilges er det et vilkår at adopsjonen vil bli til det beste for den som søkes adoptert. I denne vurderingen vektlegges om det er naturlig å bryte opp allerede etablerte familierelasjoner, særlig foreldre og søsken, ved en adopsjon.

Generelt er det en ganske streng praksis for voksenadopsjon. Kanskje mest fordi adopsjon av voksne har liten praktisk betydning for den adopsjonen gjelder. Som myndig kan du jo selv bestemme hvor du vil bo, hvilken kontakt du vil ha med foreldre og øvrig familie, og ellers bestemme over deg selv. Det antas at gode og nære relasjoner til fosterforeldre kan opprettholdes uavhengig av forholdet til opprinnelig foreldre. Og adopsjon bare på grunn av arvemessige forhold, er ikke tilstrekkelig.

Jeg forstår at det kan være vanskelig å fortelle at du har tatt en slik beslutning, og at du er redd for at du vil såre dem. Jeg kan likevel tenke meg at det kanskje vil være mindre sårende for dem å få en slik beskjed fra deg direkte.

Lykke til!

Hilsen Barnevernjuristen