Hvordan kan jeg bli adoptert bort?

Hei.

Så leit å lese at du ikke føler du passer inn hjemme. Vi får inntrykk av at du ikke blir tatt så godt vare på som du egentlig hadde ønsket og trengt? Dette handler blant annet om at det er vanskelig med familiens økonomi. Det er nok mange familier som strever med økonomien om dagen. Kanskje er det så vanskelig hjemme hos dere at det går ut over den omsorgen foreldrene dine kan gi? Da skjønner vi at du vil vekk fra det!

Og i den forbindelse spør du om adopsjon. Vi skal fortelle deg litt om det, og nederst i svaret skal vi også tipse deg om alternativer til å bli adoptert, når man trenger avstand fra familien sin.

Først om adopsjon:

• Adopsjon av en person som har fylt 18 år kalles voksenadopsjon. Du kan lese om det i adopsjonsloven § 16.
• For at man skal kunne adopteres må det være «klart sannsynlig at adopsjonen vil bli til det beste» for deg. Ved voksenadopsjon stilles det også normalt krav til at adopsjonssøkeren (den som skal ta over ansvaret for deg) må ha oppfostret personen «i minst 6 år». Har du noen du tenker på som kunne adoptert deg? En som har vært med deg som omsorgsperson i store deler av oppveksten? Hvis du ikke har det, så kan det likevel gå i orden. For det kan gjøres unntak fra regelen om "minst 6 år" dersom det foreligger «andre særlige grunner» som taler for adopsjon.
• Det er adopsjonsmyndighetene som bestemmer om du kan adopteres eller ikke. De tenker på mange ting: både hvordan tilknytningen er mellom den som vil adoptere og den som skal adopteres. I tillegg tenker de på at den rettslige familietilknytningen til den opprinnelige familien (inkludert søsken) vil falle bort og hvilke konsekvenser det vil få.
• Husk at om du søker adopsjon så vil de nåværende foreldrene dine også være en part i saken. Det betyr at adopsjonsmyndighetene må si ifra til dem før søknaden din behandles. Dette står det om i forvaltningsloven § 16. Foreldrene dine skal også da få anledning til å uttale seg.
• Det står i adopsjonsloven § 1 at formålet med adopsjon av personer som har fylt 18 år skal være «å bekrefte rettslig eksisterende bånd tilsvarende forholdet mellom barn og foreldre». Det betyr at man ønsker det skal være sosiale bånd som allerede har oppstått imellom den som adopteres og de som adopterer. Og det er krav om at man ikke lenger trenger omsorg som et lite barn ville gjort og at man er i stand til å ta vare på seg selv.
• I forarbeidene til adopsjonsloven står det videre at søknaden kan avslås hvis for eksempel man ønsker adopsjon for at den som søkes adoptert skal få arv eller odelsrett til en eiendom. Vi regner ikke med at dette gjelder i ditt tilfelle, men ettersom det for deg handlet om dårlig økonomi i nåværende familie, så kan det være greit å nevne.
• Du kan lese mer om adopsjon av personer over 18 år på Bufdir sine sider.

Til slutt vil vi minne deg på at det er mange andre måter å gjøre det på om man vil ta avstand fra familien sin. Du er 19 år og dermed voksen nok til å flytte ut og starte et liv på egenhånd. Da får du avstand fra familien din men du trenger ikke bryte alle bånd for det. Les mer her og her om hvordan du kan gå frem.

Og flytter du ut, så kan du jo knytte deg opp til andre familiemedlemmer eller andre voksne du kjenner uten at det må bli adopsjon i forkant. Har du besteforeldre, tanter/onkler, foreldre til venner eller andre voksne du er glad i og kjenner deg nære, så snakk med dem om den prosessen du er i. Kan du dra mer på besøk til andre, få mer hjelp av andre, så gjør det. Du trenger ikke adopteres for å starte denne prosessen.

Å bryte bånd med sin opprinnelige familie kan være utrolig krevende og sårt. Så sørg for at du har noen gode personer å støtte deg på og be om råd hos i denne prosessen, uansett hva du ender opp med å velge. Du skal ikke stå alene i dette. Husk at du kan be om hjelp fra fagpersoner også. Vi legger ved linker under svaret mitt til hvor du kan ta kontakt i så fall.

Vi håper dette ga deg svarene du trengte og at det hjelper deg på vei mot å finne ut hva du skal gjøre. Lykke til, skriv gjerne til oss igjen om du har flere spørsmål.

Hilsen familieterapeuten og juristen, ung.no