Hva er adopsjon?

Det grunnleggende er at adopsjon skal være til beste for barnet og at adopsjon skal skje i samsvar med barnets grunnleggende rettigheter.

Å adoptere betyr å ta til seg et barn som sitt eget. Det betyr at adoptivbarnet får samme rettigheter som om barnet hadde vært adoptivforeldrenes biologiske barn. Rettsforholdet til barnets opprinnelige slekt faller bort.

Adoptert og vil vite mer om din opprinnelse?

Barn over 12 år skal være med å bestemme

Har barnet fylt 7 år, skal det gis mulighet til å uttale seg før det treffes vedtak om adopsjon. Barnet skal få informasjon om hva en adopsjon innebærer, og veiledning som er tilpasset barnets evne til å forstå. Barnets mening skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet.

Barn som har fylt 12 år kan ikke adopteres uten at de får være med på å ta avgjørelsen.

Den som er under 18 år kan ikke adopteres uten samtykke fra den eller de som har foreldreansvaret. Foreldre uten del i foreldreansvaret skal, så vidt det er mulig, uttale seg før adopsjonen blir gjennomført.

I tilfeller der det er snakk om adopsjon av stebarn, vil bare rettsforholdet til den ene forelderen falle bort. Barnet vil selvsagt fortsette å ha det samme forholdet til den av foreldrene som er gift med den som adopterer.

Hvor kommer barna fra?

Gjennom de tre godkjente adopsjonsforeningene har Norge et etablert adopsjonssamarbeid med flere land. De tre norske adopsjonsforeningene som har tillatelse fra Bufdir til å formidle barn fra utlandet til adopsjon, samarbeider med en rekke land i Afrika, Asia, Europa og Latin-Amerika. Land det tidligere har blitt adoptert barn fra, kan ha falt ut på grunn av endringer i landet.

Hvem får adoptere barn fra utlandet?

Ulike land kan ha noe ulike krav til adopsjonssøkere. Så godt som alle aktuelle land er tilsluttet barnekonvensjonen, og stadig flere land slutter seg til Haagkonvensjonen om vern av barn og samarbeid ved internasjonale adopsjoner. Haagkonvensjonens formål er blant annet å sikre at internasjonale adopsjoner finner sted til barnets beste, med respekt for barnets grunnleggende rettigheter. Adopsjon skal bare finne sted dersom adopsjonsmyndighetene i mottakerlandet har funnet at adopsjonssøkerne oppfyller vilkårene og er egnet til å adoptere.

Adopsjonen skal ifølge norsk lov være til gagn for barnet. Adopsjonsloven har fastsatt en nedre grense for søkernes alder. Ifølge adopsjonsloven § 8 kan bevilling til å adoptere som hovedregel bare gis til den som har fylt 25 år. En søker som har fylt 20 år, kan likevel adoptere eller få forhåndssamtykke til å adoptere dersom søkeren og barnet allerede er sterkt knyttet til hverandre.

Loven angir ingen øvre aldersgrense, men i henhold til retningslinjene bør søkerne ikke være over 45 år. Helsen må være god.

Bare ektefeller og samboere kan adoptere sammen. Med samboere menes to personer som bor sammen i et stabilt og ekteskapslignende forhold. Søkerne må ha en stabil økonomi.

Enslig adoptivforelder

Enslige med spesielle ressurser for barn kan søke om å adoptere. Kravet om spesielle ressurser inkluderer et godt og stabilt familie- og vennenettverk, bestående av begge kjønn. Tanken er at dette til en hvis grad vil kunne kompensere for at barnet ikke får to foreldre/slekter ved adopsjonen.

Kan adopsjon oppheves?

Adopsjon er endelig, med mindre bevillingen er gitt på feil grunnlag.

Internasjonal adopsjon reguleres av norske lover, opprinnelseslandets lover og internasjonale konvensjoner. Her kan du lese mer om de fire viktigste:

Adopsjonsloven

Barneloven

FNs barnekonvensjon

Haagkonvensjonen om adopsjon