Hvorfor er ikke aktiv dødshjelp lov i Norge?

Hei

Takk for spørsmålet ditt. 

Aktiv dødshjelp er, som du skriver, ikke tillatt i Norge. Det finnes flere former for aktiv dødshjelp. En form for aktiv dødshjelp er å medvirke ("hjelpe til") til at noen tar sitt eget liv, for eksempel ved å skaffe dødelige medikamenter, som den andre selv tar. Dette er ulovlig etter straffeloven § 277. En annen form for aktiv dødshjelp er å ta livet av en annen person som samtykker til dette, for eksempel der drapsmannen har fått beskjed av «offeret» om å gjennomføre drapet. Dette er ulovlig etter straffeloven §276, annet ledd.

Det står altså i straffeloven at aktiv dødshjelp ikke er lov, men det du lurer på er hvorfor det ikke er lov. Det er ikke et enkelt svar på dét, for spørsmålet er en del av et større etisk dilemma. Etikk er kort fortalt læren om hva som er rett og galt. Aktiv dødshjelp er et omdiskutert etisk spørsmål. Mange mener at aktiv dødshjelp bør være tillatt og andre har sterke meninger om at det fortsatt bør være forbudt. Store medisinske leksikon skriver godt om temaet. Artikkelforfatteren nevner fire momenter som blir brukt i samfunnsdebatten når man diskuterer om aktiv dødshjelp bør bli lovlig. Disse kan også si noe om hvorfor aktiv dødshjelp ikke er lov. 

1. Å unngå unødig lidelse

I artikkelen fra store medisinske leksikon blir det først argumentert for aktiv dødshjelp, fordi dette kan hindre unødig lidelse. Det fremgår at: «(...) særlig i situasjoner hvor livet går mot slutten og det ikke er utsikter til annet enn et fortsatt liv med sterke lidelser, kan det synes urimelig å ikke hjelpe en person å slippe dette ved å avslutte livet.» For helsepersonell er det et motargument at: «(...) å hjelpe ens pasient med å ta sitt eget liv [...] vil være det klareste bruddet på forpliktelsen om ikke å skade.» 

2. Respekt for menneskeverd

Et annet argument som blir brukt både for og imot aktiv dødshjelp er menneskeverdet. Argumentet mot aktiv dødshjelp innebærer her at: «Et perspektiv alltid er å legge til grunn at menneskers liv og verdighet er umistelig og ukrenkelig. I det ligger det en forpliktelse til å respektere ens egen og andres absolutte menneskeverd.» Motstanderne av aktiv dødshjelp legger her vekt på verdien av et menneskeliv i seg selv. De som er for aktiv dødshjelp vil på den andre siden stille spørsmålstegn ved om det alltid er et gode å leve videre. Svaret på dette vil være  «nei» for de som stiller seg positive til aktiv dødshjelp. Begrunnelsen er at: «(...) å respektere et menneskes liv innebærer [...], i visse tilfeller å respektere dets ønsker om å unngå en uverdig siste livsfase og menneskets rett til en verdig død.»

3. Selvbestemmelsesretten

Argumentasjonen for aktiv dødshjelp bygger her på idealet om at: «(...) enhver person i størst mulig grad skal ta beslutninger som gjelder en selv, særlig valg som gjelder ens eget liv og helse.» Med andre ord mener forkjemperne for aktiv dødshjelp at man selv bør kunne bestemme om man skal leve eller dø. Argumentasjonen mot aktiv dødshjelp bygger på at: «(...) retten til selvbestemmelse gjelder forhold i ens liv, men ikke om en ønsker å leve.» Motstanderne av aktiv dødshjelp setter dermed en grense for hvor langt man kan bestemme over eget liv. Grensen settes ved beslutningen om man skal leve eller dø. 

4. Profesjonsetiske aspekter

Denne argumentasjonen knytter seg til helsepersonell og deres rolle i møtet med spørsmålet om aktiv dødshjelp. Helsepersonell må forholde seg til straffelovgivningen, og det fremgår av sykepleiernes og legenes egne retningslinjer at de ikke skal bidra til eller utføre aktiv dødshjelp. Ifølge artikkelen fra store medisinske leksikon er det et argument mot aktiv dødshjelp at: «(...) helsepersonell skal redde pasientens liv og bedre pasientens helse, ikke ta pasientens liv.» Argumentet for aktiv dødshjelp er at man: «(...) ved å gi helsepersonell tillatelse til å yte dødshjelp, vil (...) gi så vel pasienter som helsepersonell valgfrihet, og unngå gråsoner i behandling ved livets slutt.» Med å ville «unngå gråsoner» sikter man til at det ikke er forbudt for helsepersonell å avslutte eller velge å ikke igangsette hensiktsløs behandling, slik at en pasient dør av egen sykdom. Dette er en unnlatelse som skiller seg fra de aktive handlingene som er forbudt etter straffeloven §§ 277 og 276, annet ledd.

Kort oppsummert er det mange argumenter for og imot aktiv dødshjelp. Du kan lese mer om temaet i artikkelen fra store medisinske leksikon. Det er likevel argumentene mot aktiv dødshjelp som har vunnet frem overfor lovgiver i Norge. Aktiv dødshjelp er derfor ulovlig og regulert av straffeloven. Det er per nå ingen planer om å tillate aktiv dødshjelp, men den etiske diskusjonen vil mest sannsynlig fortsette i mange år fremover.

Hilsen juristen, Ung.no