Jeg har stort behov for omsorg og gruer meg til å si hadet.
Jente, 14
Jeg har lenge hatt et veldig stor behov for omsorg. Mamma og pappa har aldri hatt så mye tid til å gi meg klemmer osv og nå skal jeg flytte i fosterhjem. Ble syk for noen år siden og nå er nå innlagt for anoreksi på Capio. Nå er det 4. gang jeg flytter på 1/2 år, og jeg vet jeg skal være her til februar/ mars en gang. Jeg har en akutt plass på en barneverninstitusjon, men jeg vil virkelig ikke tilbake så håper barnevernet kan finne det forsterkede fosterhjemmet de leter etter selvom det ser ganske mørkt ut akkurat nå. Jeg har kommer veldig godt overens med en som jobber her. Hun holder meg, og gir meg ekstra mye omsorg fordi jeg er yngst og fordi vi har fått et veldig tett bånd. Det var akkurat dette jeg var redd for. Jeg vet jo at jeg skal være her en stund, men nå som jeg har henne kommer det til å bli utrolig vanskelig å dra. Og jeg vet ikke om jeg orker å måtte si hadet til flere personer nå. Jeg har ingen andre annet en henne, og jeg trenger omsorgen hun gir meg. Jeg blir så ensom
Svar
Kjære deg,
Takk for at du skriver til oss. Det er fryktelig sårt og vondt å måtte si hadet til noen man har blitt glad i, og det er forståelig at du frykter det allerede nå.
Jeg kan tenke meg at det går litt begge veier, at hun har blitt glad i deg også og at det å skilles vil gjøre vondt for dere begge.
Det er vel ikke utenkelig at dere kan ha litt kontakt likevel? Du kan jo spørre.
Det er en god egenskap at du klarer å knytte sterke følelsesbånd til andre. Selv om du iblant må ta farvel med noen du er glad i, håper jeg aldri du slutter å knytte slike bånd. Det er et grunnleggende behov i oss å knytte bånd til andre og bli glad i andre, men det er ikke alle som har evnen til det, dessverre. Kanskje dine foreldre har vanskelig for det fordi de ble avvist som barn?
Våre følelser gjør mye med oss. Noen ganger er de gode, som de du kjenner på når du får omsorg. Noen ganger er de vonde, som de du kjenner på når du må skilles fra noen. Men husk at du tåler mer enn du tror, og du blir mer robust når du klarer å akseptere og "være i" både de vonde og de gode følelsene.
Du har sikkert måttet tåle mye smerte i livet ditt allerede, siden du er innlagt og venter på fosterhjem. Jeg håper inderlig at livet ditt vil se lysere ut i fremtiden, for det fortjener du.
Ønsker deg masse lykke til!
Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier, ung.no
Besvart: 1.10.2020
Oppdatert: 1.10.2020
Vi har valgt ut dette for deg
Fikk du svar på det du lurte på?
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål