Jeg sliter med sterke tanker om å skade meg selv, både fysisk og mentalt.

Hei,

Takk for at du skriver til oss i ung.no om hvordan du har det.

Det virker som om det er sterke følelser i sving inni deg, som det kan være vanskelig å holde styr på.

Det å få tanker om selvmord, om å skade andre og deg selv er nok et resultat av overveldende stress og kaotiske følelser, og et ønske om å få kontroll og ro.

Mange ungdommer selvskader fordi de ikke ser noen annen måte å håndtere overveldende følelser på, -som frykt, sinne eller tristhet. Det kan gi en midlertidig følelse av kontroll eller lettelse, men det er en strategi som på sikt gjør den psykiske helsen dårligere.

Mange synes det er utrolig vanskelig å "være i" og tåle vonde følelser, spesielt frykt, fordi det gir en følelse av desperasjon, ubehag og manglende kontroll, i tillegg. De vil kvitte seg med den følelsen så fort som mulig.

Dessverre så er det sånn, at undertrykte følelser blir til krig på innsiden, mens følelser vi ikke erkjenner at vi har, overføres på andre, da havner vi i krig med omverdenen, som ofte gir seg uttrykk i sinne og irritasjon utad.

Det å snakke med noen du velger å stole på, skrive dagbok, gi deg selv tid og rom til å være nysgjerrig på egne følelser, i stedet for å flykte fra dem - er viktig, for å få en bedre psykisk helse.

Du beskriver også et veldig sterkt ubehag knyttet til det med å holde presentasjoner foran klassen.

Det er naturlig at du ønsker å unngå å holde presentasjoner fordi det er så sterkt ubehag inni deg når du skal gjøre det. Det å holde kun for lærerne kan være en fin måte å øve deg på å holde presentasjoner i en overgangsperiode.

Vi mennesker er laget slik at vi helst unngår fysisk og psykisk smerte, dette for å sikre vår overlevelse. Unngåelsen er derfor angstens sterkeste kraft. Selvsagt ønsker vi å unngå dette fryktelige ubehaget! Når vi unngår noe som hjernen har feilvurdert som farlig, så vil unngåelsen og «farestempelet» opprettholdes, på tross av at det er en feilvurdering. Det er jo ikke farlig i den forstand, bare skummelt og ubehagelig.

Når det gjelder det å snakke foran klassen, vil unngåelse bare føre til at problemet opprettholdes eller blir verre.

Hvis du ønsker å bli kvitt problemet, er det derfor viktig at du ikke unngår (det du er redd for) men heller øver deg på å møte det på en forsiktig måte.

Du tåler mer smerte og ubehag enn du tror!

Nøkkelen ligger i fokuset ditt! Når du merker at fokuset går innover på hva som skjer i kroppen og hvordan du fremstår for andre, forsøk å skift til utoverfokus og legg merke til ting i dine omgivelser, former, lyder, farger. Vis interesse for omgivelsene andre. Prøv rett og slett å glemme deg selv. Du er ikke viktig, det er tema og innhold som er viktig.

Jeg vet ikke om du ønsker råd, men her kommer noen likevel... Når det gjelder presentasjoner, så kan gode forberedelser være til hjelp. Øv deg rett og slett på å bli nervøs og takle at pusten svikter. Gå gjennom framføringen foran speilet hjemme mens du ser på deg selv og blir trygg på hvordan du opptrer og snakker. Bli vant med å høre din egen stemme. Etterpå kan du framføre for foreldrene dine eller søsken. Kanskje gjør dette at noe av nervøsiteten kommer snikende. Når nervøsiteten kommer, stopp opp og pust dypt inn og ut noen ganger. Kanskje hjelper det også med et par minutters "time-out" der dere snakker om andre ting, før du fortsetter med fremføringen.

Lag korte notater til din egen presentasjon og gjør deg godt kjent med stoffet. Prøv å ha fokus på det du skal presentere, heller enn å ha fokus på deg selv og hvordan du fremstår for andre: Skift fra innover til utover fokus.

Husk at du er nødt til å ta noen sjanser og være utenfor komfortsonen din for å erfare at det ikke er farlig, at det går bra, at du klarer det. Det er der du lærer og utvikler deg, både faglig og sosialt.

Har lagt ved noen artikler og forslag til apper som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no