Blir kvalm og svimmel av å være på steder med mange folk.

Hei,

Så fint at du tar kontakt med oss i ung.no med dette.

Slik du beskriver dine symptomer, har du kroppslig angst-lignende reaksjoner, både når du er på steder med mange mennesker og når du skal presentere noe foran klassen din.

Du beskriver at du føler deg redd (angst symptomer er like som det å bli redd), uten at du har bevisste tanker om at du frykter folk ikke liker deg, at du skal dumme deg ut eller lignende. Men kroppen kan reagere med frykt uten at du har bevisste tanker rundt dette.

Når du reagerer så sterkt, er det lett å utvikle unngåelse, fordi du ikke ønsker å oppleve det samme ubehaget igjen. Dessverre så fører unngåelse bare til at problemet opprettholdes.

Når det gjelder det å holde presentasjoner, så kan det å holde kun for lærerne være en fin måte å øve deg på å holde presentasjoner i en overgangsperiode.

Det er viktig at du ikke unngår (det du er redd for) men heller øver deg på å møte det på en forsiktig måte. Du tåler mer smerte og ubehag enn du tror! Når du merker at fokuset går innover mot hva som skjer i kroppen, forsøk å skift til utoverfokus og legg merke til ting i dine omgivelser, lukter, lyder, farger. Vis interesse for dine omgivelser.

Når det gjelder presentasjoner, så kan gode forberedelser være til hjelp. Øv deg rett og slett på å bli nervøs og takle at pusten svikter. Gå gjennom framføringen foran speilet hjemme mens du ser på deg selv og blir trygg på hvordan du opptrer og snakker. Bli vant med å høre din egen stemme. Etterpå kan du framføre for foreldrene dine eller søsken. Kanskje gjør dette at noe av nervøsiteten kommer snikende. Når nervøsiteten kommer, stopp opp og pust dypt inn og ut noen ganger. Kanskje hjelper det også med et par minutters "time-out" der dere snakker om andre ting, før du fortsetter med fremføringen.

Lag korte notater til din egen presentasjon og gjør deg godt kjent med stoffet. Prøv å ha fokus på det du skal presentere, heller enn å ha fokus på deg selv og hvordan du fremstår for andre: Skift fra innover til utover fokus.

Husk at du er nødt til å ta noen sjanser og være utenfor komfortsonen din for å erfare at det ikke er farlig, at det går bra, at du klarer det. Det er der du lærer og utvikler deg, både faglig og sosialt.

Husk at det som skjer i kroppen ikke er farlig for deg på noen som helst måte, det er bare kroppen som overreagerer på noe den tror er farlig.

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no