Jeg dropper muntlige prøver, fremføringer og gym, hva er galt?

Hei,

Det er veldig bra at du tar kontakt med oss i ung.no og forteller om dette.

Det er ingenting galt med deg. Det er en naturlig reaksjon, både mentalt og kroppslig, at du vil unngå det som skaper sterkt ubehag inni deg. Du beskriver at du vil unngå muntlige prøver, fremføringer og gym.

Dette er det nok mange ungdom som kan kjenne seg igjen i. Det er situasjoner hvor du får tanker om at du kan bli negativt vurdert av andre, som du ønsker å unngå.

Problemet med å faktisk unngå disse situasjonene, er at unngåelse bare føre til at problemet opprettholdes eller blir verre.

Det er derfor viktig at du ikke unngår (det du er redd for) men heller øver deg på å møte det på en forsiktig måte. Du tåler mer smerte og ubehag enn du tror! Når du merker at fokuset går innover på hva som skjer i kroppen, forsøk å skift til utoverfokus og legg merke til ting i dine omgivelser, lukter, lyder, farger. Vis interesse for andre.

Når det gjelder fremføringer eller presentasjoner, så kan det å holde kun for lærerne være en fin måte å øve deg på å holde presentasjoner i en overgangsperiode. Gode forberedelser kan også være til hjelp. 

Øv deg rett og slett på å bli nervøs og takle at pusten svikter. Gå gjennom framføringen foran speilet hjemme mens du ser på deg selv og blir trygg på hvordan du opptrer og snakker. Bli vant med å høre din egen stemme. Etterpå kan du framføre for foreldrene dine eller søsken. Kanskje gjør dette at noe av nervøsiteten kommer snikende. Når nervøsiteten kommer, stopp opp og pust dypt inn og ut noen ganger. Kanskje hjelper det også med et par minutters "time-out" der dere snakker om andre ting, før du fortsetter med fremføringen.

Lag korte notater til din egen presentasjon og gjør deg godt kjent med stoffet. Prøv å ha fokus på det du skal presentere, heller enn å ha fokus på deg selv og hvordan du fremstår for andre: Skift fra innover til utover fokus.

Husk at du er nødt til å ta noen sjanser og være utenfor komfortsonen din for å erfare at det ikke er farlig, at det går bra, at du klarer det. Det er der du lærer og utvikler deg, både faglig og sosialt.

Jeg vil råde deg til å oppsøke hjelp, da dette kan være vanskelig å få til alene, snakk med noen som du velger å stole på. Du kan f.eks. ta kontakt med helsesykepleier på skolen eller på HFU (helsestasjon for ungdom) i din kommune.

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no