Hater å snakke foran klassen. Kan det være sosial angst?

Jente, 15

Hei, hver gang jeg skal snakke foran klassen, ha en fremføring, tale eller snakke foran mange sånn generelt så hater jeg det, det er noe av det værste jeg vet og jeg ble tatt opp på en scene ufrivillig en gang, etter det så klarte jeg ikke å være i salen lenger så jeg gikk ut og gråt på rommet mitt, det kan være fordi jeg ikke visste at jeg skulle opp på scenen og ble overrasket, men det føles ut som mitt værste mareritt og når jeg snakker foran de på skolen, og generelt ganske mange så er det eneste jeg vil å være på rommet alene med musikk. Men hver gang jeg kommer på trening så snakker jeg ganske mye og er ikke redd for det heller, det liker jeg det og er ikke ukomfortabel med å snakke høyt. Er det mulig at jeg har sosial angst eller hva er det fordi det går fint på trening men alle andre steder så får jeg helt panikk og jeg lurer på hva kan være som får meg til å føle sånn, om det kan være sosial angst eller bare overdrivelse.

Hei

Takk for at du skriver til oss på Ung.no!

De fleste synes det er ubehagelig og stressende å skulle være i fokus og prestere. Mange blir nervøse i en slik situasjon, enten det dreier seg å snakke høyt i klasserommet eller ha presentasjon foran klassen.

Det er likevel ikke mulig å vite ut fra det du skriver om dette er sosial angst. Sterkt ubehag i slike situasjoner betyr heller ikke nødvendigvis at du har sosial angst. Det kan for eksempel være prestasjonsangst, at du har blitt ekstra utrygg etter opplevelsen du hadde på scenen, eller rett og slett at dette er situasjoner du synes er veldig vanskelige. Vi i Ung.no kan derfor ikke si hvorvidt du har sosial angst ut fra det du forteller, da måtte vi ha kunnet stille deg oppfølgningsspørsmål og kunnet snakke mer med deg om hvordan du har det og hvilke situasjoner som er vanskelige.

At du kan snakke mye og være trygg på trening, men synes det er veldig vanskelig på skolen, er også helt mulig. Det kan være selve følelsen av å bli vurdert eller stå i sentrum som gjør skolesituasjonen vanskelig. Opplevelsen du hadde da du ufrivillig ble tatt opp på en scene, kan også ha gjort slike situasjoner ekstra ubehagelige.

Jeg vil anbefale at du forteller læreren din hvordan du har det. Det betyr ikke at du skal fritas fra fremføringer, men læreren kan hjelpe deg med å gjøre situasjonene mer forutsigbare og trygge. Kanskje kan du for eksempel få vite på forhånd når du skal snakke, begynne med å snakke i en mindre gruppe eller få velge tidspunkt for fremføringen.

Prøv også å øve deg gradvis. Først kan du øve alene, deretter foran noen du er trygg på, så i en liten gruppe og etter hvert foran hele klassen. Målet er ikke å bli helt uten nervøsitet, men å erfare at du kan gjennomføre selv om du kjenner deg nervøs.

Når nervøsiteten kommer, kan det hjelpe å puste rolig og jevnt og rette oppmerksomheten mot det som faktisk skjer rundt deg, i stedet for det du er redd skal skje. Minn deg selv på at nervøsitet er en normal reaksjon i kroppen, og at følelsen vil roe seg igjen. Etterpå kan du prøve å legge merke til det du faktisk fikk til, fremfor å fokusere på alt som kunne vært bedre.

Hvis dette fører til at du ofte unngår skolen, fremføringer eller andre situasjoner du egentlig ønsker å delta i, synes jeg du skal snakke med helsesykepleier, fastlegen eller en annen voksen du stoler på. Da kan dere sammen finne ut hva som ligger bak ubehaget og hva som kan hjelpe deg.

I artiklene nedenfor finne du gode råd og informasjon du kan ha nytte av.

Jeg tenker på deg, heier på deg og ønsker deg alt godt og lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier

Besvart: 4.9.2026