Spørsmål og svar

Jeg lurer på om jeg kan ha noen form for angst?

Jente, 13

Hei, jeg lurer på om jeg kan ha noen form for angst eller om det bare er vanlig å ha det sånn i min alder. jeg får mye panikkanfall minst én gang i uka eller flere. ofte når jeg er rundt folk eller blir stressa. hater prestasjoner det som pleier å skje er at hjertet begynner å banke, panikkanfall, må fikle med noe for å distrahere meg selv, har lyst til å gråte, osv. får også ofte frysninger uten å være kald. vil helst bare være hjemme og hater å møte folk jeg kjenner på butikken, badeland(spesielt, da ser de meg i bikini og uten sminke), stranda, osv. sliter med andre ting også som selvskading, ting hjemme, selvmordstanker, å like megselv og generelt den mentale helsa mi. har snakket meg helsesykepleier og snakker med noen andre nå, men klarer ikke åpne opp helt til dem. spør ofte om å få være hjemme fra trening, skole eller andre ting også fordi jeg ikke vil ar folk skal se meg eller at jeg vil møte folk. tips? eller noe å komme med?

Svar

Hei,

Takk for at du skriver til oss når du har det så vanskelig.

Slik du beskriver, så virker du som du har litt sosial angst. Det er ikke uvanlig i tenårene, for da er mange ekstra redde for å ikke passe inn, ikke være bra nok, dumme seg ut eller bare bli negativt vurdert av andre.

Tenårene er en periode i livet hvor det å aksepteres av jevnaldrende oppleves livsviktig og mange vil bare gjemme seg bort for å ikke utsettes for noe negativt. Det er forståelig, men unngåelse bare øker problemet.

Angst handler om at kroppen reagerer med frykt for noe som i realiteten ikke er farlig. Det er derfor viktig å få gode teknikker for å roe ned kroppen, trøste, si beroligende, vennlige ord innover, puste rolig og overbevise kroppen og hjernen om at det ikke er farlig.

Vi mennesker er laget slik at vi helst unngår fysisk og psykisk smerte. Når det gjelder angst for å f.eks. snakke foran klassen eller i andre sosiale sammenheng, vil unngåelse bare føre til at problemet opprettholdes eller blir verre.

Det er derfor viktig at du ikke unngår (det du er redd for) men heller øver deg på å møte det på en forsiktig måte. Du tåler mer smerte og ubehag enn du tror!

Når du merker at fokuset går innover på hva som skjer i kroppen, forsøk å skift til utoverfokus og legg merke til ting i dine omgivelser, lukter, lyder, farger. Vis interesse for andre.

Når det gjelder presentasjoner, så kan gode forberedelser være til hjelp. Øv deg rett og slett på å bli nervøs og takle at pusten svikter. Gå gjennom framføringen foran speilet hjemme mens du ser på deg selv og blir trygg på hvordan du opptrer og snakker. Bli vant med å høre din egen stemme. Etterpå kan du framføre for foreldrene dine eller søsken. Kanskje gjør dette at noe av nervøsiteten kommer snikende. Når nervøsiteten kommer, stopp opp og pust dypt inn og ut noen ganger. Kanskje hjelper det også med et par minutters "time-out" der dere snakker om andre ting, før du fortsetter med fremføringen.

Lag korte notater til din egen presentasjon og gjør deg godt kjent med stoffet. Prøv å ha fokus på det du skal presentere, heller enn å ha fokus på deg selv og hvordan du fremstår for andre: Skift fra innover til utover fokus.

Husk at du er nødt til å ta noen sjanser og være utenfor komfortsonen din for å erfare at det ikke er farlig, at det går bra, at du klarer det. Det er der du lærer og utvikler deg, både faglig og sosialt.

Har lagt ved noen artikler og forslag til apper som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 9.7.2024

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål