Jeg er redd for så sykt mye!

Hei,

Det høres veldig slitsomt ut å være redd for så mye!

Dessverre er det mange ungdommer som opplever sterk angst nettopp i ungdomstiden, fordi det skjer så store endringer i hjernen og da spesielt i følelsessenteret.

Det kan være fryktelig slitsomt, utmattende og skremmende for den som er rammet. Noen føler nærmest at de kommer til å dø! Men angst er helt ufarlig, det er bare kroppen og hjernen som overreagerer på noe den tror er farlig.

Ofte er det redselen eller angst for angsten som er det verste. Det innebærer tilbakevendende redsel for at den vonde angsten skal komme. Mange er redde for at angsten aldri vil slippe taket og kan få tanker om at det er noe galt med deg. Det at angsten, eller snarere redselen for angsten, får så mye oppmerksomhet, øker bare lidelsene dine.

Å dempe angsten krever øvelse over tid. Du må venne kroppen av med redselen og våge å gi slipp på kampen imot angsten, for i stedet å fokusere på noe helt annet. Dette kan føles som et stort sjansespill for mange, da de føler en viss kontroll over angsten ved stadig å fokusere på den, og ved stadig å ha den i fokus for sin oppmerksomhet.

Hjelpsomme tanker mot angsten kan f.eks. være:

• "Nå er jeg redd for å bli redd, da er det ikke rart at jeg blir redd."
• "Kanskje jeg nå skal gjøre noe annet enn å bruke tid på bekymring og på å slåss imot angsten. Jeg kan jo f.eks. høre på musikk, en mindfullnessapp, gå en tur, trene..."
• "Det er ingen motsetning mellom å ha angst og å være meg selv. Jeg er meg selv også når jeg føler meg engstelig. Jeg trenger ikke å være helt angstfri for å være meg selv."
• "Jeg får prøve å gjøre noe annet på tross av at jeg ikke er i form. Jeg trenger ikke å la angsten styre mer enn nødvendig."
• "Jeg trenger ikke å føle meg perfekt. Jeg kunne hatt mer angst og jeg kunne hatt mindre. Akkurat nå har jeg det sånn som dette, og det får jeg prøve å tåle."
• "Jeg kan gjøre noe som får meg til å føle meg LITT bedre. Det trenger ikke å fjerne angsten for at det skal være meningsfullt"

Du kan også finne på egne, hjelpsomme tanker, skriv de gjerne ned, og hent de opp når du merker at du trenger dem.

Dette vil hjelpe etterhvert, men krever øvelse over tid. Du har jobbet lenge med å sette frykten i kroppen din, nå må du jobbe lenge med å ta den ut.

Når det gjelder presentasjoner, så kan gode forberedelser være til hjelp. Øv deg rett og slett på å bli nervøs og takle at pusten svikter. Gå gjennom framføringen foran speilet hjemme mens du ser på deg selv og blir trygg på hvordan du opptrer og snakker. Bli vant med å høre din egen stemme. Etterpå kan du framføre for foreldrene dine eller søsken. Kanskje gjør dette at noe av nervøsiteten kommer snikende. Når nervøsiteten kommer, stopp opp og pust dypt inn og ut noen ganger. Kanskje hjelper det også med et par minutters "time-out" der dere snakker om andre ting, før du fortsetter med fremføringen.

Lag korte notater til din egen presentasjon og gjør deg godt kjent med stoffet. Prøv å ha fokus på det du skal presentere, heller enn å ha fokus på deg selv og hvordan du fremstår for andre: Skift fra innover til utover fokus.

Husk at du er nødt til å ta noen sjanser og være utenfor komfortsonen din for å erfare at det ikke er farlig, at det går bra, at du klarer det. Det er der du lærer og utvikler deg, både faglig og sosialt.

Det kan også være lurt å ta en reise innover, i deg selv, våge å dele tanker og følelser som du går og bærer på. Da vil du forstå mer om deg selv, bli tryggere og klokere på deg selv. Snakk med noen du velger å stole på eller helsesykepleier på din skole eller HFU som er vant til å prate med ungdom.

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no