Gruer meg veldig til fremføring og klarer ikke lese og øve.

Hei,

Det er veldig bra at du tar kontakt vedr dette problemet og ønsker å gjøre noe med det. Det er krevende å bli kvitt det, men fullt mulig med litt jobbing.

Du skriver at du sliter med konsentrasjonen; det å øve inn og lese til fremføringen. Noen tips kan være å ta ofte pauser (uten skjerm, gå f.eks. en tur, få luft og bevegelse i kroppen i 5-10 minutter), skriv korte notater til stoffet, få hjelp/tips og råd av lærer.

Det er naturlig at du ønsker å unngå å holde fremføringen fordi det er så sterkt ubehag inni deg når du skal gjøre det.

Vi mennesker er laget slik at vi helst unngår fysisk og psykisk smerte. Når det gjelder det å snakke foran klassen eller i andre sosiale sammenheng, vil unngåelse bare føre til at problemet opprettholdes eller blir verre.

Det er derfor viktig at du ikke unngår (det du er redd for) men heller øver deg på å møte det på en forsiktig måte. Du tåler mer smerte og ubehag enn du tror! Når du merker at fokuset går innover på hva som skjer i kroppen, forsøk å skift til utoverfokus og legg merke til ting i dine omgivelser, lukter, lyder, farger. Vis interesse utover, ikke innover.

Når det gjelder fremføringen, så kan gode forberedelser være til hjelp. Øv deg rett og slett på å bli nervøs og takle at pusten svikter. Gå gjennom framføringen foran speilet hjemme mens du ser på deg selv og blir trygg på hvordan du opptrer og snakker.

Bli vant med å høre din egen stemme. Etterpå kan du framføre for foreldrene dine eller søsken. Kanskje gjør dette at noe av nervøsiteten kommer snikende. Når nervøsiteten kommer, stopp opp og pust dypt inn og ut noen ganger. Kanskje hjelper det også med et par minutters "time-out" der dere snakker om andre ting, før du fortsetter med fremføringen.

Lag korte notater til din egen presentasjon og gjør deg godt kjent med stoffet. Prøv å ha fokus på det du skal presentere, heller enn å ha fokus på deg selv og hvordan du fremstår for andre: Skift fra innover til utover fokus og minn deg selv på at det ikke er farlig.

Husk at du er nødt til å ta noen sjanser og være utenfor komfortsonen din for å erfare at det ikke er farlig, at det går bra, at du klarer det. Det er der du lærer og utvikler deg, både faglig og sosialt. (Jeg vet, det er lettere sagt enn gjort!!)

Ønsker deg masse lykke til og alt godt!

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no