Hva gjør du om du får stort ansvar hjemme, selv om foreldre prøver å ta det

Hei

Nå vet jeg ikke så mye om situasjonen din, men det høres ut som at du har en storesøster som trenger litt mer hjelp enn de fleste. Når du da opplever at mamma og pappa ikke klarer å ta godt nok vare på henne syns jeg du skal be dem om å søke hjelp. Du skal ikke ha et stort ansvar for søsken.

Å noen ganger hjelpe litt til i familien er ganske vanlig, men om det føles ut som at det går utover deg så er det ikke greit. Her noen punkter som tegn på at ansvaret er for stort:

• Om du opplever at oppgaven du får er for vanskelig
• Oppgaven krever for mye tid slik at du ikke får gjort det du trenger for skolen
• Oppgaven krever for mye tid så du ikke får vært med venner eller på fritidsaktivitet fordi du har for stort ansvar hjemme.

Ettersom jeg ikke vet så mye så vil jeg nevne ulike ting som kan hjelpe dere:

• Støttekontakt er en person som bruker noen timer i uken med det barnet som har ekstra behov, for eksempel på fritidsaktiviteter eller lekser. Det er noe man sender søknad til kommunen for å få.
• Det er finnes ofte flere ulike foreldreveiledningskurs i kommunen. De holdes av helsestasjoner, barnevernet og andre hjelpetilbud i kommunen. Dersom foreldrene dine trenger å øve på noen ting for å bli bedre foreldre kan det være en hjelp.
• Avlastning er noen som kan ta en større del av ansvar enn en støttekontakt. Det kan være i form av en person eller en familie som fast kan hjelpe i helger, eller faste ukedager eller annet. Du kan lese mer om det her. Det kan også være i form av et sted der flere barn og ungdommer kommer og bor i helgen av og til.
• Barnevernet kan også hjelpe på ulike vis. De tilbyr kurs, direkte veiledning til foreldre og kan også vurdere om barnet ville hatt det bedre ved å bo et annet sted. Man kan selv be om hjelp fra dem, og det er ikke ofte at de mener at barn har det bedre et annet sted uten at foreldrene er enige i det.

Du kan gjerne vise foreldrene dine dette når du snakker med dem. I tillegg kan det være fint for deg å snakke med noen. Gjerne helsesykepleier, men det kan også være en du kjenner som du er trygg på. Jeg legger ved en artikkel som sier mer om hvorfor det hjelper å snakke med noen. Send gjerne inn spørsmål på ny om du ikke fikk svar på det du lurte på.

Hilsen psykolog på familievernkontor