Det å like spesielle ting i forbindelse med sex, kalles for fetisj (fetisjisme). Da får klær, handlinger, kroppsdeler eller ideer, som egentlig ikke har noe med sex å gjøre, en seksuell verdi.

Alle har vi egne ting og situasjoner som tenner oss. Men de som har en seksuell fetisj, opplever å tenne på ting som for andre ikke forbindes med noe seksuelt.

Hvordan oppstår en fetisj?

Det er ingen god forklaring på hvorfor noen får en fetisj. Noen mener en fetisj skapes av den første, sterke seksuelle opplevelsen eller orgasmen en person får. Hvis dette er en riktig forklaring, kan det bety at du f. eks. kan utviklet en bleiefetisj hvis du hadde en spesiell seksuell opplevelse som barn mens du brukte bleie.

Hvilke fetisjer finnes?

Det finnes utallige fetisjer, men noen er mer vanlig enn andre. Det er for eksempel ikke uvanlig å tenne på spesielle klær, fottøy, gummi, lær, fjær, pels, føtter eller å ha på seg bleie.

Noen tenner på avføring og urin. Andre tenner på trær, og benytter trær til seksuell tilfredstillelse på ulike måter (f. eks. gnikke seg mot dem eller holde rundt et tre). Et annet eksempel er å tenne på at noen røyker. Eller kanskje du trenger å bli bundet eller slått for å få bli kåt?

Har en fetisj?

Om du har en fetisj eller ei, er det bare du selv som kan finne ut. Oftest skjer det helt tilfeldig, ved at du i en situasjon eller i kontakt med ting merker at dette ga deg ekstra tenning.

For noen er en fetisj nødvendig for at de skal føle lyst og tenne seksuelt i det hele tatt. Andre bruker fetisjen til å oppnå en enda seksuell nytelse.

Er jeg unormal om jeg har en fetisj?

Å ha en fetisj er ikke uvanlig, men kan for mange oppleves forvirrende og vanskelig. Det betyr ikke at du er unormal. Det er bare en del av ditt seksuelle tenningsmønster, akkurat som alle andre har sitt mønster.

Kan man bli kvitt en fetisj?

Seksualiteten til oss alle forandrer seg gjennom hele livet. Det betyr at du kan oppleve at noe som tente deg før, ikke vil ha samme effekten når du blir eldre. For andre er tenningen så sterk og nødvendig, at de beholder fetisjen for resten av livet.

Det er ikke uvanlig at en person som har en fetisj også utvikler andre fetisjer. Noen har et tenningsmønster som ikke er så praktisk. Da kan man føle skam og skyldfølelse, og gjøre livet vanskelig. Da kan det være en ide å oppsøke hjelp til å få nye tenningsmønster. Akkurat som du kan lære deg nye språk, kan du også lære deg nye tenningsmønster.

Det å fortelle andre om din fetisj, kan føre til lettelse. Du slipper å skjule det. Men det kan også gjøre deg sårbar. Så tenk gjennom hvorfor du ønsker å fortelle det til noen, og hva vil du oppnå med det?

Hvis du velger å si det til noen, så fortell det først til noen du er trygg på, og som du tenker kan reagere på det du forteller med forståelse og respekt.

Å dele en fetisj med en partner

Det kan oppleves vanskelig å fortelle om en fetisj og spørre en partner direkte. Likevel er det den eneste måten å finne ut om den du skal ha sex med, også kan tenke seg å dele den med deg.

Et råd er at du først tenker gjennom hva du ønsker å si, og finne det rette tidspunktet for å si det. De fleste mennesker er seksuelt nysgjerrige og derfor er det ikke usannsynlig at responsen blir positiv. Men et råd er at du venter til du føler deg trygg og kan stole på partneren din. Da er det lettere å finner du ut når, hvordan og hva du skal si til personen.

Det er viktig å huske at all sex, uansett hva, skal være frivillig for de som deltar, derfor er du nødt til å få en bekreftelse fra den andre at det er ok å teste ut sammen.

Mange får et forhold til å fungere selv om partner ikke har samme fetisj. Dette styres litt av hvor viktig fetisjene dine er for deg. Er de helt nødvendige for deg og din seksualitet, er det kanskje viktigere at du finner en partner som også har disse fetisjene. Hvis du bare benytter fetisjen(e) for å oppnå større nytelse, kan det tenkes at du ikke vil trenge dem i like stor grad den dagen du finner deg en partner.

Hvor kan jeg få hjelp?

Hvis du ønsker hjelp til å endre det seksuelle mønsteret ditt, kan du starte med å snakke med helsesykepleier på skolen, helsestasjon for ungdom, fastlegen din eller en sexolog.