Blir 18 snart, både gleder og gruer meg

Hei

Jeg forstår at du har mye å tenke på. Ofte kan det at tankene surrer og at man går i en konstant bekymringstilstand, være det som stresser mest. Mange kaller det for et tankekjør, som man aldri får pause fra. Det kan være veldig slitsomt! Og det kan påvirke både søvn, humør og evnen til å konsentrere seg. Kjenner du deg igjen i dette?

Det er viktig å gjøre noe med situasjonen når man merker at det blir for mye tankekjør. Jeg er enig med deg i at det er lurt å snakke med noen om hvordan du har det. Jeg skal komme tilbake til hva jeg tenker du kan gjøre. 

Men først svarer jeg deg på dette med barnebidrag:

Som du kanskje vet er det vanligvis slik at din fars plikt til å betale barnebidrag for deg, opphører når du fyller 18 år. Men dersom du går på videregående skole har du riktignok rett på å motta barnebidrag fra han helt til du har fullført skolegangen din. Du må selv be om utvidet barnebidrag etter at du har fylt 18 år, for da er du myndig. Før du fyller 18 år er det moren din som har dette ansvaret.

Du skriver at du er redd for at faren din skal bli sur dersom du ber om mer støtte. Men hvis du kun relaterer det til skolegangen din - tror du kanskje da at han ville forstå det? Det er jo naturlig at du har behov for litt ekstra økonomisk støtte mens du fortsatt går på videregående. Det er også i hans interesse at du har det bra i innspurten av skolegangen. Det kan være nyttig at du forsøker å gi faren din en oversikt over hva du trenger de ekstra pengene til, slik at han forstår hvorfor du trenger dem. Da er det mindre sjanse for at han blir sur!

Hvis du ikke får til å snakke med faren din kan du be om at NAV hjelper til med å finne ut hvor mye du har krav på, og at NAV søker til faren din for deg. Men hvis du og faren din sammen kan komme fram til en avtale om barnebidrag som dere begge er tilfreds med, er det ikke nødvendig å informere eller involvere NAV. Avtalen som dere inngår er like bindende som et vedtak fra NAV. Les mer om NAV sin rolle i denne artikkelen.

Når det gjelder de andre bekymringene dine vil jeg si til deg at det er helt normalt å føle seg overveldet av at livet går inn i en ny fase og at du nå blir 18 år og myndig. Det er en stor og veldig tydelig overgang og jeg vil tro det involverer mange sterke følelser. Kanskje kjenner du på et større ansvar for eget liv? Kanskje kjenner du på en usikkerhet over hva som vil komme og om hva du vil få til fremover? La deg selv få lov til å være litt overveldet over dette, det gjør ingenting! Vi kan ikke vite alt om hvordan livet blir og hva vi vil få til og ikke. Sånn er det for alle. Det er lurt å ta en ting av gangen nå. Kan det med lappen rett og slett vente litt, til du har "gjort deg ferdig med" å fylle 18 år? Man må jo ikke ha lappen akkurat på bursdagen sin. Man kan ta den etterhvert.

Du forteller at du ikke har så mange venner og at det derfor blir vanskelig å feire bursdagen sin på en OK måte. Men må du ha en stor fest da? Kanskje har du en eller to venner som du liker godt og som du kunne tenke deg å være sammen med. Hva om dere gjorde noe hyggelig sammen et annet sted enn hjemme hos deg, og at dette markerte fødselsdagen din på en rolig måte? Kjenn etter hva DU har lyst til mer enn hva du tenker at alle andre forventer eller hva andre pleier å gjøre. Det er ingen fasiter på hvordan man skal feire 18-års dagen sin. Det er også helt vanlig å ikke feire. Kanskje kan du være sammen med familien din på selve dagen og gjøre noe hyggelig med dem?

Til slutt vil jeg si at jeg er helt enig i at du burde snakke med noen om hvordan du har det, dersom du har for mye bekymringstanker nå. Det finnes god hjelp å få! Som en start anbefaler jeg deg å gå til helsestasjon for ungdom i bydelen/kommunen du bor. Der har man rett til å få hjelp til man er minst 20 år. Der jobber det blant annet helsesøster og psykolog. De har som jobb å snakke med ungdom som strever. Du kan også gå til helsesøster på den videregående skolen din. Uansett har disse taushetsplikt og kan hjelpe deg med å håndtere situasjonen du står i. Selv om du har mistet tilliten til noen voksne før må du ikke slutte å prøve. Noen ganger handler det om kjemi og at man bare matcher eller ikke. Jeg håper du treffer på noen som er OK mot deg om du forsøker på nytt. Jeg ønsker deg alt godt i tiden fremover. Jeg håper mange av bekymringene dine løser seg slik at du får litt mer ro i hodet. I artiklene jeg har lagt ved under finner du flere gode tips til hvordan du kan skaffe deg litt mer oversikt og hvordan du kan hjelpe deg selv når livet blir vanskelig. 

Alt godt til deg!

Vennlig hilsen familieterapeuten