Har spørsmål vedrørende taushetsplikten.

Hei

I Norge er den helsemessige myndighetsalderen 16 år. Dette vil si at etter at en er 16 år, har en rett til å bestemme selv når det gjelder helsespørsmål, og leger/helsesøstre har egentlig full taushetsplikt, og kan ikke si noe videre. Det finnes unntak fra denne regelen, når det gjelder veldig alvorlige ting, som misbruk, skader, alvorlig sykdom - eller der f.eks. en 16-åring ønsker å ta en skjønnhetsoperasjoner. I slike tilfeller vil nok legen/helsesøster ofte si det til de som har foreldreansvaret.

Når det gjelder de som er mellom 12-16 år, så er disse i en slags "mellomstilling". Dette vil si at de ikke er barn under 12 år, der foreldrene har rett til å få vite det meste, men de er heller ikke over 16 år og har dermed ikke automatisk rett til full taushetsplikt heller. Dette er fordi det også finnes en lov som sier at foreldrene (eller de med foreldreansvar) har rett på den informasjonen som de trenger for å kunne være gode foreldre.

Helt konkret så betyr dette at legen/helsesøster/psykologen må vurdere i hvert enkelt tilfelle om han skal passe mest på taushetsplikten sin overfor en pasient - eller om han skal passe mest på loven som sier at foreldrene skal ha rett til informasjon. Legen/helsesøster/psykologen skal altså også tenke på taushetsplikten sin overfor deg når du er 15 år, og om du ikke vil at legen skal si det videre, skal legen/helsesøster/psykologen legge stor vekt på dette. Dersom du har gode grunner til å ikke ville si det til foreldrene dine, som at du ikke har et godt forhold til dem, at de har et annet syn enn deg, osv., skal dette også telle. Men dersom det gjelder noe alvorlig, så vil nok de fleste leger/helsesøstre/psykologer tenke at de kanskje bør si det til foreldrene.

I ditt tilfelle tenker jeg at det du sliter med av selvmordstanker og tidligere selvmordsforsøk er såpass alvorlig at det er stor sjanse for at psykologen eller legen på BUP vil bli nødt til å informere dine foreldre om dette. Men jeg håper at dette ikke stopper deg fra å gå i behandling og å fortelle din behandler om det du sliter med. Det å snakke om det du sliter med er måten du får det bedre på og jeg er sikker på at dersom dine foreldre får vite om det du sliter med så vil ikke ikke bli sint på deg. De vil selvfølgelig bli redd men de vil hjelpe og støtte deg slik at du kan få det bedre med deg selv på sikt. 

Jeg legger ved noen artikler her til deg. Jeg håper at du er åpen og ærlig med din behandler på BUP om det du sliter med. Husk at det å snakke med noen om det man sliter med er måten man kan få det bedre med seg selv. 

Med vennlig hilsen psykologen