Hva kan jeg snakke med BUP om uten at de sier ting til foreldrene mine?

Hei,

jeg forstår godt at du lurer på dette. Som du skriver, har foreldrene dine krav på informasjon fra helsepersonell når du er under 16 år. Nå som du er 16 år er du det vi kaller helserettslig myndig. Det vil si at du i de aller fleste tilfeller kan bestemme selv om du skal ha behandling, og hvem som skal vite hva om helsen din.

I utgangspunktet betyr dette at de som jobber på BUP har taushetsplikt overfor deg, og derfor ikke kan dele det du forteller dem med foreldrene dine. En tannlege må forholde seg til de samme reglene, og har også taushetsplikt på lik linje med de som jobber på BUP.

Samtidig finnes det noen unntak fra regelen om taushetsplikt for de mellom 16-18 år, når det gjelder alvorlige ting. Det betyr at foreldrene dine har krav på informasjon om hva du snakker med helsepersonell om, dersom det er nødvendig for at de skal oppfylle sine plikter som foreldre.

Helt konkret betyr dette at helsepersonell, som for eksempel tannleger, psykologer, og helsesykepleiere må vurdere i hvert enkelt tilfelle om de skal passe mest på taushetsplikten sin overfor en pasient, eller på loven som sier at foreldre har rett til informasjon om det er nødvendig for at de skal oppfylle sine plikter som foreldre.

Om tannlegen ser at du snuser, og du har fylt 16 år, kan ikke tannlegen ta kontakt med forledrene dine for å fortelle at du snuser.

Det er samtidig viktig å vite at din mening også er viktig. Har du gode grunner til å ikke ville dele alt du sier til behandleren din med foreldrene dine, skal det også telle. Hvis du er usikker på om behandleren din på BUP må si noe videre til foreldrene dine, spør dem gjerne om det. Du kan jo for eksempel prøve å formulere spørsmålet på en generell måte, og sjekke ut om de må si det til foreldre dersom en ungdom forteller at de snuser for eksempel. Da får du vite hvordan de tenker rundt alvorlighet, og om behandleren din tenker denne informasjonen kan gis til foreldre.

Det skal uansett ikke være ubehagelig for deg å dele ting med behandleren din, og jeg tenker derfor det også kan være fint for deg å fortelle han/hun at du er redd for å fortelle dem ting i frykt for at foreldrene dine skal få vite det. Da kan dere snakke sammen om hva de tenker er alvorlige temaer foreldre eventuelt bør få vite om, og hvilken informasjon de kan holde mellom dere. For mange kan det være skummelt å snakke med behandleren sin om dette, men husk at de som jobber på BUP garantert har snakket med andre ungdommer om disse temaene tidligere. Det er også helt normalt at du ikke ønsker å dele alt med foreldrene dine.

Ønsker deg masse lykke til! Jeg legger også ved noen artikler under som jeg tror kan være til hjelp for deg.