Jeg vil egentlig bare bo hos pappa

Hei

Takk for at du tar kontakt med oss!

Det er leit å høre du ikke tror at moren din er så glad i deg og at du ikke føler at du kan være deg selv når du er hos henne! Jeg kan forstå at du at du gruer deg til å være hos henne når du opplever det slik. 

Dersom du ikke tør å snakke med moren din om hvordan du har det,vil jeg anbefale deg til å ta dette opp med faren din. Det er viktig at du ikke går alene med en slik vond følelse. I tillegg kan du også snakke med sosiallærer eller helsesøster som er tilknyttet skolen din. De har mye kunnskap om hvordan snakke med ungdom som strever på forskjellig vis. Sammen med deg kan de finne ut hva som blir riktig hjelp i din situasjon.

Jeg legger ved en lenke som kan være nyttig å lese for deg for å få innspill til hvordan snakke med foreldre om det som er vanskelig.

https://www.ung.no/problhjemme/2121_Hvordan_snakke_med_foreldre_som_ikke_forstår_deg.html

I følge barneloven har rett til å bli hørt i forhold til bosted samvær. Fra du er gammel nok til å gjøre deg opp en noenlunde selvstendig mening har du rett til å bli hørt ( rundt 7 år vanligvis) Fra du er 12 år skal det legges betydelig vekt på barns ønsker om bostedsløsning  Det er likevel foreldrene dine som har den endelige avgjørende beslutningsmyndigheten så lenge du ikke har fylt 18 år.  

Jeg legger ved en lenke som forklarer mer av dette

https://www.ung.no/skilsmisse/297_DU_skal_bli_hørt_når_foreldrene_dine_skilles.html

Jeg håper at svaret mitt kan hjelpe deg et stykke på vei! Ta gjerne kontakt igjen dersom du trenger det!

Mvh familieterapeuten i samarbeid med ung.no