Jeg har rett til privatliv!

Hei

Jeg er helt enig med deg! Du burde absolutt få ha privatliv! I utgangspunktet er det ikke greit at foreldre snoker rundt på rommet til barna sine eller sjekker igjennom meldinglogger, uten at barna er tilstede, eller forstår hvorfor. Hvis foreldre absolutt vil ha innsyn skal det i det minste foregå i samarbeid med barnet, altså at man f.eks ser igjennom telefonen sammen. Alle barn har rett til privatliv. Uansett hvilket land du kommer fra har du rett til privatliv, det står i FN's barnekonvensjon, artikkel 16. 

Jeg ble overrasket over å lese at det er læreren din som har bedt faren din sjekke telefonen din og lete på rommet. Hva kan være grunnen til dette, tror du? Det er uvanlig at lærere holder på slik. Jeg blir nysgjerrig på om læreren din er mer bekymret for deg enn du er selv, eller om det har skjedd noe på skolen som gjør at læreren din vil finne mer ut av hvordan det går med deg? Du skriver at du ikke har gjort noe galt - men kan det hende at læreren din eller faren din er bekymra for noe som skjer med deg selv om ikke du er det?

Ofte, når foreldre kontrollerer barna sine -for eksempel ved å sjekke meldinger - gjør de det gjerne fordi de vil passe på dem. Foreldre blir lett bekymra fordi de er så glade i barna sine! Kanskj gjelder dette også læreren din? Og så er det jo gjerne slik at jo eldre barna blir - jo mindre forteller de om hva de driver med i livet utenom hjemmet. Mange foreldre kan bli nysgjerrige bare fordi de bryr seg om hva barna gjør! Så for å minimere din pappa sin bekymring og/eller nysgjerrighet, kan du passe på å fortelle han litt om hva du driver med om dagen, når du er ute med venner og er utenfor hans "radar". Du trenger ikke si alt eller dele private ting, men litt informasjon vil kanskje roe han ned og få han til å slutte å sjekke meldinger?

Dersom foreldre har en reell bekymring for barna sine, vil det imidlertid begrunne at de sjekker meldingene til barna. En slik bekymring kan handle om at barna ikke kommer hjem som avtalt eller forventet, at foreldrene ikke vet hvem barna er sammen med når de er ute, eller at barna ikke svarer på oppringinger eller meldinger.  En alvorlig bekymring kan også handle om at de har grunn til å tro at barna har uheldige interesser, som rusmidler, tyveri, vold eller andre kriminelle forhold. I så fall handler det om at foreldre tar ansvar ved å kontrollere barnet, slik at barnet kan hjelpes inn på bedre spor. For det er nemlig også noe foreldre har plikt til, frem til barnet fyller 18 år. Det står i en annen lov, som heter barneloven. Les den gjerne sammen med faren din. 

Det er mange meninger om det å overvåke/kontrollere barn via telefonen. Det er ingen fasit på hva som er riktig for hver enkelt familie. Men hovedregelen bør være at den løsningen man velger er noe som føles OK for alle parter, og at det ikke går utover privatlivet til barna.

Håper at dette var til hjelp og ga svar på spørsmålet ditt. Lykke til :-)

Vennlig hilsen familieterapeuten